Psykisk helse i skolen: hvordan er lærerens opplevelse av arbeidet med psykisk helse i skolen?

Abstract

Bakgrunn og problemstilling Alle har en psykisk helse og kan oppleve vanskelige livshendelser, som kan ha betydning for den psykiske helsen. Ifølge Folkehelseinstituttet (2010) er psykiske vansker i dag et stort helseproblem hos barn og unge i Norge. For noen kan vanskene bli så alvorlige at de oppfyller kriteriene for en psykisk lidelse. Det viser til viktigheten av å sette barn og unges psykisk helse på dagsordenen. Med tanke på at barn og unge tilbringer store deler av barndommen innenfor utdanningssystemet vil det utgjøre en viktig arena for utviklingen av psykisk helse. Skolens arbeid med å tilrettelegge for en god barndom kan være betydningsfullt for den psykiske helsen. Det er ulike faktorer som kan påvirke den psykiske helsen og utgjør beskyttende – og risikoforhold, ved den enkeltes tilværelse. Samspillet mellom beskyttende faktorer og risikofaktorer er avgjørende for om barnet utvikler symptomer på psykiske lidelser (Folkehelseinstituttet, 2010). Kjennskap til aktuelle miljømessige – og individuelle forhold og hvordan de kan knyttes til inkluderende og ekskluderende prosesser ved oppvekst – og utdanningssystemet, kan fremme forståelse og tiltak i skolen. Fokus på psykisk helse i skolen kan avhenge av blant annet skolens styringsdokumenter, holdninger til psykisk helsearbeid i skolen og de ansattes kompetanse. Formålet med forskningsprosjektet har vært å belyse lærernes opplevelser av sentrale aspekter knyttet til det psykiske helsearbeidet i skolen. Foruten skoleledelsen er lærere betydningsfulle i skolens forebyggende innsats. Problemstillingen er som følger; ”Hvordan er lærerens opplevelse av arbeidet med psykisk helse i skolen?”.

Teori Det teoretiske grunnlaget omhandler begrepet psykisk helse og hvordan det kan knyttes til læring, psykisk helseutvikling hos barn og unge, forebyggende og helsefremmende innsats i skolen og lærerens betydning i arbeidet med psykisk helse. I tillegg fokuseres det på hvordan den salutogene modellen kan ha pedagogisk relevans og være retningsgivende for arbeidet med psykisk helse i skolen.

Metode For å belyse problemstillingen har jeg anvendt kvalitativ metode med intervju som fremgangsmåte. Når det gjelder vitenskapelig tilnærming har jeg fokusert på fenomenologi og hermeneutikk, for en reflekterende oppgave ut i fra datamaterialet og teoretisk bakgrunn. Jeg har forsøkt å se det samme som lærerne ved sette meg inn i den enkeltes opplevelse. I mitt tilfelle anser jeg det som lite hensiktsmessig å vektlegge en fullstendig deskriptiv studie, da objektiv kunnskapsdannelse kan være vanskelig, med tanke på forforståelsens innvirkning på analyse og tolkning. Innsikt i teoretiske perspektiver ble gjort ut i fra ønsket om å utvikle en gjennomtenkt og nyansert forståelse, der jeg knytter sammenhenger mellom datamaterialet og relevant teori. Samtidig har jeg forsøkt å ivareta informantenes integritet. Intervjuene er halvstrukturerte og ble gjennomført med utgangspunkt i intervjuguide. Det ble tatt lydopptak av intervjuene som ble transkribert innen kort tid. Jeg presenterte og drøftet funnene ut i fra tre forskningsspørsmål som bidrar til å belyse den aktuelle problemstillingen. Forskningsspørsmålene er som følger; ”Hvordan forstår lærerne psykisk helse i skolesammenheng?”, ”Hvordan arbeides det med psykisk helse i skolen, for å forebygge psykiske vansker og fremme god psykisk helse hos elevene?” og ”Hvordan anses lærernes betydning for elevenes psykiske helse?”.

Resultater Funnene viser at lærerne opplever psykisk helse som et komplekst og vanskelig tema, som det ikke snakkes mye om i skolen. Det gjøres mye bra i skolen som kan være positivt for elevenes psykiske helse. Samtidig gir lærerne uttrykk for at det må arbeides mer systematisk med å forebygge psykiske vansker og fremme psykisk helse hos elevene. Selv om funnene viser til støttende og stimulerende tiltak i skolen mener lærerne det er et tema som burde snakkes mer om. Lærerne setter elevens læring og trivsel i fokus, og mener elevenes psykiske helsetilstand kan ha stor innvirkning på elevens læring. De påpeker fokus på å ivareta elevenes grunnleggende behov, og at elevene skal like å gå på skolen, der blant annet trygghet er viktig. Ellers fokuseres det på å få til gode relasjoner mellom elevene og til læreren. Det påpekes hvordan en god og tillitsfull relasjon kan bidra til at eleven opplever trygghet til å snakke med læreren. Elevens uttrykk for eventuelle psykiske vansker kan fremme muligheter for å kunne hjelpe og støtte eleven. Informantene mener det å være lærer innebærer ulike roller og forventinger. Lærerne er kunnskapsformidlere, omsorgsgivere og samarbeidsaktører. Når det gjelder lærernes kompetanse for å ivareta elevenes psykiske helse foreligger det en oppfatning om at lærere gjør så godt de kan, men at det kan være behov for økt kunnskap om psykisk helse.