| dc.description.abstract | Fra politikere, skoleeiere, foreldre og lærere ytres det ønske om at alle elever skal prestere godt på eksamen, på nasjonale- og internasjonale prøver, og i skolen forøvrig. Det er imidlertid ikke alle elever som makter dette, og disse elevene vekker bekymring. Ofte utløser elevene ønske om utredning og sakkyndigvurdering fra PPT, noe som kan være årsak til at andel barn som får spesialundervisning i Norge er svært høy. Mye forskning stiller spørsmål ved barnas utbytte av denne type undervisning. Som alternativ til slik individrettet forståelse, er det et ønske at det arbeides mer med å finne en form på den ordinære og tilrettelagte undervisningen som forhindrer at det fattes så mange enkeltvedtak om spesialundervisning, slik situasjonen er i dag. Samtidig har skolemyndighetene signalisert at antall elever som mottar spesialundervisning bør ned, og som et tiltak for å oppnå dette blir systemarbeid fra PPT løftet fram. Det gjenspeiles blant annet i NOU, 2009:18 og Meld. St. 18 (2010-2011), der PP-rådgivere oppfordres til å jobbe systemrettet ved å søke å flytte fokus fra enkelteleven til systemet som omgir eleven. Til tross for at systemarbeid har hatt mye fokus de siste årene, ser det ut til at det blant både PP-rådgivere, skoleledere og lærere råder usikkerhet når det gjelder definisjon av begrepet (Fylling og Handegård, 2009).
I mastergradsprosjektet ”Hvilken plass har systemarbeid i samarbeidet mellom skole og PPT?” benyttes kvalitativ metode og strukturert intervju for å studere et utvalg læreres oppfatning av kontakten og samarbeidet med PPT. Problemstillingen for denne oppgaven er:
Samarbeidet mellom skole og PPT:
Hvilken oppfatning har lærerne av kontakten og samarbeidet med PPT?
Hva legger lærerne i begrepet ”systemrettet arbeid”?
Hvordan påvirker vekting av slikt systemarbeid samarbeidet med PPT?
Et tilbakeblikk på norsk skolehistories utvikling fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til i dag, benyttes for å skape et grunnlag for å forstå hvorfor dreiningen mot mer systemrettet arbeid er blitt sentralt. Fra de første særskolene og lovgivningen for spesialskolene, har utviklingen gått via integrering og inkludering til et sterkt fokus på tilpasset opplæring. Kunnskapsdepartementet ønsker at PPT i større grad skal hjelpe skolene med å flytte fokus fra individrettet spesialundervisning, til hvordan en endring i den ordinære undervisningen kan favne om flere og forhindre enkeltvedtak. Da velfungerende samarbeid viser seg å ha betydning for PPTs systemarbeid, benyttes Glavin og Erdal (2013) og Willumsens (2012) redegjørelse for tverrprofesjonelt samarbeid.
Studien viser at gode relasjoner er en forutsetning for at lærerne skal oppleve samarbeidet med PPT som konstruktivt. Dette synes å være mer sentralt ved systemarbeid enn ved individrettet arbeid, da fokus i større grad rettes mot den enkelte lærer og undervisningsmiljøet. Tillit, forventing og kompetanse er samtidig sentrale elementer, i tillegg til skoleledelsens betydning for å få til et konstruktivt samarbeid mellom lærerne og PPT. Videre viser studien at lærernes forståelse av begrepet systemarbeid er noe uklar. Deres forståelse av begrepet syntes imidlertid å bli noe klarere etter en avklaring av hva det kunne innebære, men studien indikerer at lærernes interesse for begrepet ikke er overveldende. | nb_NO |
