En kvalitativ studie av hvordan tospråklige barneskoleelever opplever tospråklig opplæring.

Abstract

Norsk: Studiet er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Hedmark. Denne masteroppgaven omhandler tilpasset opplæring for tospråklige elever i norsk skole. Studien handler om å se enkeltindividet og fremme dets perspektiv gjennom å belyse hvordan individet opplever tospråklig opplæring. Elevperspektivet er belyst ut fra Pierre Bourdieus teorier om de ulike kapitalformene og habitus. Forståelsen av tilpasset opplæring hviler på teorien til Thor Ola Engen. I oppgaven vektlegges Ofelia Garcías teori om tospråklighet og tospråklig opplæring. Problemstillingen for studiet lyder som følgende: Hvordan opplever elever fra språklige minoriteter tospråklig opplæring? Dette undersøkes ved hjelp av et feltarbeid med intervjuer og deltakende observasjon. Datamaterialet analyseres og tolkes ut fra et hermeneutisk perspektiv. Resultatene fra studiet analyseres og tolkes i lys av relevant teori om tospråklighet. Studien tyder på at elevene er positive til tospråklig opplæring. Samtidig viser den at deltakerne har en rekke tanker og følelser rundt temaet. Elevene har innfunnet seg med gruppeundervisning uten at de har klart for seg bakgrunnen for tilpasningen. Flere av elevene trekker frem nytteverdien av å ha gruppeundervisning, og ser det i lys av egen progresjon i læringen. Et flertall av elevene opplever støtte på morsmålet som avgjørende for hvor vidt de mestrer oppgavene i timene. Elevene sier selv at de trives både i klassen og på gruppeundervisningen, men flere av elevene er opptatt av hvordan fellesskapet oppfatter dem. Det er mye som tyder på at flere av elevene har et mål om å bli mest mulig lik ‘de andre’ i klassen. Det virker også som at elevene uvilkårlig sammenligner seg med de andre i klassen. Denne sammenligningen kan generere et dårlig selvbilde og selvoppfatning over tid. Konklusjonen i studien er ikke entydig. Flertallet av elevene opplever tospråklig opplæringen som positivt, og et tilbud de ønsker å ha. Samtidig er det enkelte forhold rundt opplæringen som bidrar til at de til tider oppfatter det som mindre positivt. Det kan dermed konkluderes med at opplæringstilbudet er nødvendig, men at kvaliteten på organiseringen og innholdet ser ut til å ha behov for utbedring. Dette skyldes ikke nødvendigvis bare forhold ved forskningsskolen, men det faktumet at norsk utdanningspolitikk i stor grad bygger på en monoglossisk forståelse av tospråklighet.

English: This master thesis deals with adapted education for bilingual students in Norwegian schools. The study’s emphasis is on the individual and promoting its perspective through exploring how the individual experiences bilingual education. The pupil perspective is predominantly based upon the theory of Pierre Bourdieu about the various forms of capital and habitus. The understanding of adapted education is based on the theory of Thor Ola Engen. In the thesis emphasis is put on Ofelia García’s theory of bilingualism and bilingual education. The research question is as follows: How do students from linguistic minorities experience bilingual education? Interviews and classroom observation has been used as methods of inquiry. Data are analyzed and interpreted from a hermeneutic perspective. The results are analyzed and interpreted through relevant theories about bilingualism. The results from the fieldwork show that the pupils are positive to bilingual education. Simultaneously, it shows that the pupils have a variety of thoughts and feelings around the theme. Several of the pupils participate in groups without having knowledge about the cause of the adaptation. The pupils highlight the usefulness of having group instruction, and see it in the light of their own progression in learning. It appears that several of the interviewees feel that support in their mother tongue in the subject teaching determine whether they master the tasks in the teaching. The pupils say themselves that they thrive both in class and in group instruction, but several informants are concerned about how the rest of the class perceives them. It appears that several of the students have a goal to be as similar as possible 'the other' in class. The tendency is that they inevitably compare themselves with others in the class. This comparison may generate a poor self-image and self-perception over time. The conclusion of the study is not clear. The majority of informants experience bilingual education as positive and an offer they wish to have. Meanwhile, there are some factors regarding the education that contributes to that they sometimes perceive it as less positive. It can thus be concluded that the subject teaching is required, but that the quality of the organization and content seem to need remediation. This by no means only concerns the research school, but the fact that Norwegian education policy largely is based upon an understanding of bilingualism as monoglossic.