Nivådifferensierte grupper eller felles klasse. - Hvilken forskjell kan det gjøre for elevene?

Abstract

Norsk: Norsk skole har hatt ulike læreplaner i nyere tid med forskjelligartet tenkning om tilpasset opplæring og differensiering. I forkant av Mønsterplan74 var det ulik form for organisatoriskdifferensiering, omtalt som kursplaner. Dette var meget stigmatiserende og i M74 kom det et krav om sammenholdte klasser og pedagogisk differensiering som et overordnet prinsipp (Mathiassen, 2009). Kursplanene og den organisatoriske differensieringen var vanskelig å fjerne helt, men det finnes mye forskning som tilsier at dette kan virke negativt på relasjonen og trivselen til elevene som følge av stigmatiseringen (Hattie, 2009). Det er et omdiskutert tema hvordan undervisningen skal tilpasses elevens evner og forutsetninger på best mulig måte. Derfor har denne masteroppgaven til hensikt å se på ulik form for tilpasset opplæring. Denne masteroppgaven er skrevet ved Høgskolen i Hedmark i studiet master i tilpasset opplæring våren 2015. Dette er en empirisk undersøkelse som består av et utvalg av to skoler, som har deltatt på SPEED prosjektet (The Function of Special Education). Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolene i Hedmark og Volda der elever fra 5.-9. Trinn blir kartlagt. Datamaterialet bygger på besvarte survey og kartleggingsprøver fra ca 3000 elever, samt foresatte, kontaktlærere, lærere og assistenter. Det foreligger observasjon og intervjuer på enkelte elever. Innsamlet datamaterialet er kodet inn til analyseprogrammet SPSS av forskere tilknyttet SPEED prosjektet. Videre analyser er utført og drøftet med hjelp av teori og empiri av meg som forsker. Det er blitt benyttet kartleggingsprøver i matematikk og norsk, samt spørreskjemaer for å belyse forskningsspørsmålet i denne oppgaven. Jeg har forsket på om det finnes forskjeller mellom elever på en skole med organisatorisk nivådifferensierte kurs og en skole med ordinær undervisning. Den empiriske undersøkelsen har som intensjon å belyse ulik organisering av tilpasset opplæring: Hvilke forskjeller i faglige prestasjoner, relasjoner og trivsel kan vi finne mellom elevene på skoler som har nivådifferensierte grupper og skoler som ikke har det? Resultatene fra to undersøkelser på to skoler har blitt sammenliknet etter å ha sett på endringen på de faglige prestasjonene til elevene, relasjonene mellom elev / elev og elev / lærer, samt elevens følelse av sosial isolasjon og trivsel. Denne oppgaven er delt inn i tre hovedområder i alle kapitelene: - Faglige prestasjoner - Relasjoner - Trivsel. I teoridelen blir det sett på definisjonen av tilpasset opplæring og differensiering, hva som kan påvirke relasjoner og trivsel. Det blir lagt stor vekt på selvoppfattelsen, og hva som påvirker den. Hovedfunnet i denne undersøkelsen er at det er små forskjeller på skolene. Utfra funnene i denne undersøkelsen er det ingen indikasjoner som tyder på at organisatoriskdifferensiering gir elevene bedre tilpasset opplæring eller får et økt læringsutbytte. Organiseringen av elevene har liten innvirkning på de faglige prestasjonene, relasjonene eller trivselen til elevene.

English: The Norwegian school and its educational thinking in the past years have had different curricula while introducing individual customized training and differentiation. Prior to “Mønsterplan74 – M74” there was a different kind of organizational differentiation. The content of this curriculum was very stigmatizing, and M74 introduced a requirement of fixed classes and educational differentiation as an overarching principle (Mathiassen, 2009). Earlier educational differentiation by use of course plans, and the organizational differentiation was difficult to remove completely. There is a lot of research that suggests that this type of differentiation could have a negative impact on the relationship and well-being of students as a result of stigmatization (Hattie, 2009). It is heavily discussed how teaching should be adapted to the students’ abilities and interests in the best possible way. Therefore, this thesis intends to look at different layouts for customized training. This thesis is written at Hedmark University College in a master study of adapted education spring 2015. This is an empirical study consisting of a choice of two schools, which participated in the project SPEED (The Function of Special Education). This is a collaboration between colleges in Hedmark and Volda where they surveyed students from 5th - 9th grade. The data based on survey and mapping contains answered samples from approximately 3000 students, parents, guardians, teachers and assistants. There are observation and interviews on occasional individual students. Collected data are coded into the software package SPSS by researchers affiliated to the SPEED project. Further analysis performed and discussed in relation to the theory and empirical evidence by me as a researcher. There have been used diagnostic tests in mathematics and Norwegian, as well as questionnaires to focus the research question in this task. I have been doing research in whether there are differences between students at a school with organizational levels of differentiated courses and a school with regular and conventional teaching. The empirical study intended to put question to the different organizations of customized training: Which professional achievements, relational and well-being differences can be found amongst students in schools that have differentiated level groups and schools that do not have it? The conclusions from two studies at two schools have been compared by looking at the change in the academic performance of students, the relationship between student/student, student/teacher and pupil sense of social isolation and well-being. This thesis is divided into three main areas in all chapters: -Academic performance. - Relationships. -Well-being. The theoretical part of this study will be recognized on the definition of customized training and differentiation, and further what can influence relationships and well-being. There is a strong emphasis on self-perception, and what might affect it. The main finding in this study is that there are marginal differences in each schools performance. Based on these findings, there are no indications pointing out that organizational differentiation gives students higher educational skills and training, or getting an enhanced learning outcome. The organization of the students has little impact on the academic performance, relationships or well-being of the students.