Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSmestad, Knut Arne
dc.date.accessioned2015-11-24T12:28:36Z
dc.date.available2015-11-24T12:28:36Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2365448
dc.descriptionMastergradsoppgave i tilpasset opplæring, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015.nb_NO
dc.description.abstractNorsk: Denne oppgaven bygger på en evaluering av LP-modellen, prosjekt læringsmiljø og pedagogisk analyse, 2012 - 2014. Datamaterialet er samlet inn av SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning) ved Høgskolen i Hedmark på til sammen 39 skoler. SePU har også bistått meg i klargjøring av mitt materiale, der jeg har anvendt det kvantitative dataanalyseverktøyet SPSS. Utvalget jeg har plukket ut er de elevene som melder om atferdsvansker før implementering av LP-modellen i 2012. Så har jeg funnet igjen de samme elevene etter to år, og sammenlignet deres utvikling med hensyn til atferd, trivsel, relasjon lærer – elev og skolefaglige resultater med resten av utvalget. Mitt utgangspunkt er at vi i skolen har et for sterkt individperspektiv på å forstå og håndtere atferdsvansker i skolen. Jeg har tro på at tettere lærersamarbeid i analysegrupper etter LP-modellen kan bidra til et sterkere fokus på at atferdsvansker oppstår i en kontekst, og at tiltak for å endre atferd må ta utgangspunkt i å sette inn tiltak i denne konteksten. I dette ligger også et fokus på teorien om rasjonelle valg, der elevene er aktører og deres atferd er rasjonelle valg som bygger på deres virkelighetsoppfatning (Nordahl, 2006). Dette er grunnlaget for følgende hypotese: Barn som viser problematferd i skolen vil i større grad enn andre profitere på et systematisk arbeid på skolene bygd på LP-modellen. Ut fra dette har jeg formulert følgende problemstilling:  Vil arbeidet etter LP-modellen bidra til å utjevne forskjeller og være til hjelp for barn som viser atferdsvansker i skolen? Jeg er opptatt av den sterke sammenhengen i Norge mellom sosial og kulturell bakgrunn, atferd og læringsutbytte. I dette perspektivet er Bourdies kulturteori og Honneth sine teorier om anerkjennelse sentrale. Disse teoriene er også viktige for analysen i masteroppgava. Jeg har også vært opptatt av hva nyere teori og empiri forteller oss om hva som kjennetegner skoler som lykkes godt. Gjennom oppgava har jeg prøvd å vise at kulturteori bør ha en sterkere posisjon i LP-modellen gjennom å knytte dette opp mot anerkjennelsesbegrepet. Sosial anerkjennelse henger sammen med i hvilken grad de egenskaper eller det som karakteriserer oss som individ eller gruppe blir tillagt positiv betydning, særlig på de områder som skiller oss fra andre (Gitz-Johansen, 2009). Mine resultater viser en meget positiv utvikling når det gjelder hvordan barn med atferdsvansker vurderer endring av egen atferd fra 2012 – 2014. Det er ikke like store funn på de andre elevvurderte områdene, men vi kan ane en positiv utvikling også når det gjelder trivsel og relasjon lærer – elev sammenlignet med resten av elevene. Når det gjelder skolefaglige resultater viser kontaktlærernes svar en tendens til at man har stanset en negativ utvikling for barna med atferdsvansker.nb_NO
dc.description.abstractEnglish: This master thesis is an implementation of the LP-model (project learning environment and pedagogic analyse) from 2012 – 2014. The material has been collected by SePU (The Centre for Studies of Educational Practice) from 39 schools all together. SePU has also assisted me to elucidate my material by using the analyse tool SPSS. I have chosen to focus on pupils who have announced behaviour disorder before the implementation of the LP-model in 2012. Thereafter I compared the same pupils two years later, regarding behaviour, well-being, teacher-pupil relation and learning outcome, with the rest of the selection from the same study in 2012. My origin for this master thesis is a perception of a large focus on behavioural disorder as individual problems. I believe that a closer cooperation between teachers in analyse groups may contribute to a larger focus on behavioural disorder as something that happens in a context, and that efforts to change behaviour needs to take this context as a starting point. In this way of thinking, you implement the theory of rational choices, where the pupils’ behaviour reflects their reality. This was also the origin of the following hypothesis: Children that show behavioural problems in schools will profit on a systematic work in schools that focus on the LP-model.  I want to find out if the LP-model will contribute to compensate differences and to help “the vulnerable children” that shows behaviour disorder in school. Furthermore, I want to emphasize the strong relation between social and cultural background, behaviour and learning outcome, in Norway. In this perspective I have used Bourdie´s theory of cultural capital and Honneth´s theory of recognition. I have used these theories as a background when I have studied what newer theory and empiric material tells us about what characterize schools that succeed. In this master thesis I have tried to show why cultural theory should have a stronger position in the LP-model. My results show a very positive development when it comes to vulnerable children´s behaviour from 2012 – 2014. The results show less development on some of the other areas, but we can suspect a positive development regarding well-being and teacher-pupil relations, compared to rest of the pupils. When it comes to learning outcome, the most important feature is how it has avoided a negative development.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectMITOnb_NO
dc.subjecttilpasset opplæringnb_NO
dc.subjectatferdsvanskernb_NO
dc.subjectLP-modellennb_NO
dc.titleSærlig viktig for barn med atferdsvansker? - en evaluering av LP-modellen 2012-2014, med fokus på barns atferd i et kontekstperspektiv.nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280nb_NO
dc.source.pagenumber117nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel