Hva er formålet med kroppsøvingsfaget?

Abstract

Norsk sammendrag: Kroppsøving er et fag med gode muligheter for læring og mestring gjennom bevegelse. Det har også et formål om å skape livslang bevegelsesglede. Faget er kritisert for å vektlegge instrumentelle formål i større grad enn selve læringen i undervisningen. Kroppsøvingen blir også ansett som en av samfunnets helsefunksjoner, der elevene skal svette og øke pulsen for å redusere inaktivitet og risiko for livsstilssykdommer. Dette kan da føre til en marginalisering av faget hvis de instrumentelle formålene, som for eksempel bedret helse gjennom faget, ikke blir oppnådd. Det er gjort flere grundige undersøkelser på kroppsøvingsfaget i andre Skandinaviske land. Tidligere forskning fra Norge viser at mer empirisk forskningsarbeid generelt på kroppsøvingsfaget er å foretrekke. Empiriske undersøkelser som tar for seg hva formålet med kroppsøvingsfaget faktisk er, er også sjelden vare. I denne studien er det brukt tre spørreundersøkelser for innhenting av informasjon. Funnene i studien viser at elever (5.-10. trinn), kroppsøvingslærere og skoleledere i grunnskolen i størst grad mener kroppsøvingen er et aktivitetsfag fremfor et læringsfag. Livslang bevegelsesglede, helse og forbedring av den fysiske formen er begrunnelser for faget som underbygger funnene i studien. Kroppsøvingslærerne oppgir også i mye større grad enn skoleledere og elever at faget er viktig for å få en pause fra teorifag. De læreplanfestede aktivitetene som lek, friluftsliv og dans som kan fremme læring, mestring og allmenndanning, er i liten grad viktig. Barneskoleelever (5.-7. trinn) mener i større grad enn ungdomsskoleelever (8.-10. trinn) at faget handler om med instrumentelle formål. Det er flere gutter enn jenter som mener at friluftsliv er viktig og flere jenter enn gutter som mener dans er en viktig aktivitet. Peter J. Arnold mente at kroppsøvingsfaget bør ha størst fokus på læring og mestring, men at instrumentelle formål kan virke positivt i kroppsøvingstimene hvis det forsterker det faktiske formålet med faget; nemlig utdanningen. Faget tjener ikke elevene riktig og øker faren for marginalisering hvis det i størst grad er basert på instrumentelle formål. Studien har også gått dypere inn i helselegitimeringen av faget og sett på hvordan helse faktisk blir forstått av de forskjellige gruppene. Gjennom WHO’s helsedefinisjon der helse deles inn en fysisk, psykisk og sosial dimensjon viser denne studien at elever og skoleledere i størst grad forstår helse gjennom den fysiske dimensjonen, hvor det å spise sunt og være sprek er viktig i deres forståelse. Kroppsøvingslærerne forstår helse gjennom den sosiale dimensjonen, hvor det å føle seg trygg og være med venner er viktig i deres forståelse. Drøyt en av ti elever mener også at man ikke kan ha helse om man har en sykdom.

English abstract: Physical education is a subject with great potential development and education through movement. The subject has been criticized for emphasizing instrumental purposes, rather than the actual learning in the lessons. Physical education is also considered as a health function in the society, where the pupils are supposed to perspire and increase the heart rate to reduce inactivity and risk of lifestyle diseases. Such legitimization can lead to a marginalization of the subject if the instrumental purposes, like better health through physical education are not to be achieved. There several Scandinavian countries that have studied physical education in general. Previous research on physical education in Norway indicates that more empirical research on physical education in general is appreciated. There is also shown to be a lack of empirical research with focus on the subjects’ actual purpose. The three surveys in this study, shows that pupils (5.-10. grade), PE teachers and school managers to the greatest extent believes that physical education is a subject of physical activity rather than learning. Lifelong participatory, health and increasing the physical performance is justifications of the subject, which underpins the findings. The PE teacher’s reports in much greater extent than the school managers and pupils, that physical education is important in giving the pupils a break from theory lessons. Curriculum based activities like games, outdoor activities and dance, which can promote learning, mastery and general education, is less important. More pupils in primary school (5.-7. grade) justifies physical education through instrumental purposes, than pupils in lower secondary school (8.-10. grade). In addition, more boys than girls believes that outdoor activities is important and more girls than boys believes that dance is important in physical education. Peter J. Arnold meant that physical education should in greatest extent focus on learning and mastery, but that instrumental purposes can have positive effects if it enhances the actual purpose of the subject; the education. The subject does not serve students properly and increases the risk of marginalization if mostly based on instrumental purposes. This study have also dived deeper into the health legitimization of the subject and looked into how health actual is understood. Through WHO’s health definition, where health is divided into a physical, mental and social dimension, the pupils and the school managers understand health in greatest extend through the physical dimension, where eating healthy and being fit is important. The PE teachers understands health in greatest extent through the social dimension, where feeling safe and being with friends is important. Roughly, one out of ten pupils also believes that one cannot have health if you have a disease.