| dc.description.abstract | EU og USA forhandler i skrivende stund om en frihandelsavtale som omfatter halvparten av verdens BNP og rundt 30 % av all handel i verden. Et slikt handelsområde vil nødvendigvis måtte reguleres. Norge er gjennom EØS-avtalen knyttet opp mot EUs indre marked og den tilhørende sekundærlovgivningen. Formålet til denne oppgaven er å undersøke hvordan Norge kan påvirkes av lovendringer i EU som et resultat av frihandelsavtalen mellom EU og USA, som har fått navnet Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).
Oppgaven undersøker hvordan TTIP kan påvirke norsk forvaltningspraksis og dette gjøres ved å bruke Innkjøpsdirektivet som prisme. Som en del av dette, fremføres EUs struktur, Norges tilknytning til unionen og fenomenet offentlige anskaffelser i en redegjørende del basert på litteratur og teori som omhandler disse temaene. Dokumenter som omhandler forhandlingene om TTIP er også lagt frem, hvor det mest sentrale innholdet er fra EU.
Gjennom dybdeintervjuer med informanter fra sentrale samfunnsaktører i Norge, har vi samlet informasjon og standpunkter om TTIP, og hvordan avtalen kan påvirke forvaltningspraksisen i Norge og offentlige anskaffelser spesielt, gjennom Innkjøpsdirektivet. Funnene varierer fra større skepsis, liten bekymring, til nær entusiasme. Selv om funnene viser liten tro på umiddelbar påvirkning på norsk forvaltningspraksis eller EUs Innkjøpsdirektiv, kan teorier om europeisk integrasjon, økonomisk teori og mer kritisk teori vise til en indirekte påvirkning over tid etter avtaleinngåelse. Dette gjelder spesielt gjennom det institusjonelle rammeverket TTIP oppretter om avtalen inngås mellom EU og USA.
TTIP er, når denne oppgaven leveres inn, fremdeles under forhandling. Utfallet av forhandlingene er derfor fremdeles åpent, også når det gjelder konsekvensene ovenfor Norge. Vi etterlyser derfor mer forskning på dette området, særlig i forhold til demokrati og eventuelle norske tilknytningsformers konsekvenser. | nb_NO |
