Slik føles det. Elevers opplevelse av tilpasset opplæring i matematikk.

Abstract

Norsk: Denne oppgavens tema er matematikk og tilpasset opplæring. Jeg har imidlertid ikke fokus på matematikkfaglige resultater eller den matematikkfaglige pedagogikken. Mange elever i norsk skole har en emosjonell motstand mot dette faget, og jeg har ønsket å finne ut hvordan det føles å være mottaker av opplæring i matematikk i norsk skole. Elevene hadde klare meninger om dette temaet, og mange av disse kan være nyttige å kjenne til for lærere som står i oppgaven det er å skape tilpasset opplæring for et mangfold av elever med ulike behov. De var spesielt opptatt av anerkjennelse i et trygt fellesskap, ønsket en opplæring med fokus på praktiske gjøremål og pekte på relasjonen til lærer som en viktig faktor i undervisningssituasjonen. De knyttet disse faktorene til opplevelsen av økt læringsutbytte og motivasjon. Dette prosjektet er gjennomført med basis i et sosialkonstruktivistisk paradigme og et fenomenologisk perspektiv. Undersøkelsen er gjort ved å intervjue en gruppe elever på videregående nivå i et kvalitativt fokusgruppeintervju, og det empiriske materialet er analysert ved å gjøre en teoribasert deskriptiv analyse. Det teoretiske fundamentet er basert på teori om sosialisering og identitetsdannelse av Anton Hoëm, Aksel Honneth, og sosiokulturell læringsteori representert ved Lev Vygotsky. I tillegg er den basert på teori og definisjoner av tilpasset opplæring og ulike differensieringsformer, der Thor Ola Engen er viktigste bidragsyter. Det viktigste funnet i denne undersøkelsen er det fokus elevene satt på de identitetsdannende faktorene i opplæringen som essensielle for å skape en god opplevelse i skolen. Dette er en svært viktig motvekt til dagens fokus på faglige kompetansemål og internasjonale kartleggingsprøver med fokus på faglig kompetanse.

English: The subject of this thesis is mathematics and adapted education. However, I have not focused on results in mathematics or the teaching of mathematics. Many pupils in Norwegian schools have an emotional aversion to this subject, and I wanted to find out how it feels to receive instruction in mathematics in Norwegian schools. The pupils had clear opinions on this topic, and many of these opinions can be useful to note for teachers who are in the process of adapting teaching to a variety of pupils with different educational needs. The pupils questioned were particularly preoccupied with the need to have a secure working environment, the desire for instruction with focus on practical tasks, and that the relation with the teacher is an important factor in the teaching situation. They linked these factors to the experience of increased learning and motivation. This project has been completed with a foundation in a social constructionist paradigm and a phenomenographic perspective. The surveys have been conducted through interviewing a group of pupils at upper secondary level in a qualitative focus group interview, and the empirical material has been analysed by undertaking a theory-based descriptive analysis. The theoretical foundation is based on Anton Hoëm and Aksel Honneth’s theories of socialisation and identity formation, and Lev Vygotsky’s socio-cultural learning theory. In addition it is based on theory and definitions of adapted learning and different forms of differentiation, with Thor Ola Engen being the most important contributor. The most important finding in this research is the focus that pupils placed on the identity formation factors in learning as essential for creating a good experience of school. This is a very important counterweight to today’s focus on learning objectives in the subject area and international diagnostic testing with focus on subject competence.