Tilpasset opplæring i matematikk. Om klasseledelse i et utvidet læringsrom.

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven handler om hva lærer kan gjøre for å tilpasse opplæringen i matematikk ved å bruke et utvidet læringsrom. Bakgrunnen for oppgaven er erfaringer og undersøkelser som viser at mange barn sliter med matematikkfaget, noe som kan gi utslag på selvoppfattelse på egne verdier. Med oppgaven vil jeg finne ut hva lærer kan gjøre for å engasjere elevene i læringsaktiviteter i et utvidet læringsrom, og om det fører til tilpasset opplæring i matematikk. Det empiriske arbeidet er samlet ved observasjon av matematikkundervisning utenfor klasserommet, videre refleksjoner og oppfølging av arbeidet med intervju av lærere. Jeg har hentet inspirasjon og tanker fra hermeneutisk forståelse av virkeligheten og sortert diskusjonen rundt det empiriske arbeidet slik: klasseledelse, læringsaktivitet, bruk av det utvidete klasserom og tilpasset opplæring. I oppgaven vil jeg belyse Deweys tanker om det å gjøre noe for deretter å reflektere over det man har gjort. Vygotskys teorier om samarbeid og samtale for å oppnå læring er også gjeldene oppgaven. Dette bekreftes og begrunnes videre med nyere litteratur og forskning. Fokuset på undersøkelsene i denne oppgaven er opplæring i et utvidet læringsrom, dette betyr et samspill mellom læringsaktiviteter i, og utenfor klasserommet. Det å arbeide utenfor klasserommet er viktig for å skape erfaringer og sanseimpulser som gjør det lettere å hente fram igjen erfaringene i et mer impulsfattig miljø. Det er viktig at læringsaktivitetene ute hviler på teoretisk kunnskap som elevene møter inne. Oppgaven viser hvordan lek og læring kan kombineres på en måte som synes å skape et godt læringsutbytte for elevene i et utvidet læringsrom. Samarbeid og diskusjon er viktig, det kan foregå mellom elever, og i samtale mellom klassen og lærer. Konklusjonen i dette studiet er at læringsaktiviteter som bearbeides kognitivt i et utvidet klasserom, og siden kobles og relateres til abstrakt fagspråk inne i klasserommet danner et godt grunnlag for god tilpassing av matematikkopplæringen. Alle situasjonene i oppgaven viser tydelig og god klasseledelse, elevene stimuleres til bruk av kropp og sanser, og det er et godt samspill mellom det som foregår inne og ute. Dette er dermed situasjoner som synes å avdekke viktige kjennetegn ved tilpasset opplæring.

English: This thesis discusses teachers’ possibilities for adapting mathematics education by using an expanded space of learning. The thesis is based on experiences and studies that show that many children struggle with mathematics, which in turn might affect the self-perception of their values. With this study, I wish to discover what a teacher can do to engage the pupils in learning activities in an expanded learning space, and if it leads to adapted education in mathematics. The empirical data is gathered via observation of lessons in mathematics outside the classroom, further reflections, and following these observations up with qualitative interviews of teachers. I am inspired by a hermeneutic understanding of reality, and have sorted the empiricial discussion thusly: class leadership, learning activities, use of the extended classroom, and adapted education. One can find Dewey’s reflections in this thesis, which concerns acting, and then reflecting upon your actions. Vygotsky’s theories on cooperation and conversation are also applied in this thesis. This is confirmed and further substantiated with newer literature and research. This study’s focus is education in an extended learning space, i.e. interplay of learning activities in and outside the classroom. To work outside the classroom is important to create experiences and sensory impulses, which makes it easier to bring forth experiences in a less impulse-rich environment. It is critical that the learning activities outside are based on theoretical knowledge that the pupils face inside. This thesis shows how play and learning can be combined in a way that creates good learning outcome in an extended learning space. Cooperation and discussion are important. This can occur between pupils, or in dialogue with the class and the teacher. This study concludes that learning activities that are cognitively processed in an extended learning space, and then connected to abstract theory inside the classroom, form a good foundation for adaption of mathematics teaching. All the situations in this study show clear and good class leadership, stimulating the pupils to use body and senses, and good interplay between inside and outside activities. Thus, these are situations that uncover important characteristics of adapted education.