Hvordan effektivisere uttaket av smårovvilt i Sølendalen?
Bachelor thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2391018Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSammendrag
Rypejakt har de siste 150 årene stått sentralt som den norske folkejakta med opp mot 100 000 jegere hvert år. Jakta representerer i enkelte områder en betydelig inntektskilde for grunneiere og er av stor rekreasjonsmessig verdi for jegere nasjonalt. Forvaltning og fokus på å bedre bestandene på jaktbart vilt kom tydelig fram allerede i 1845 da det ble satt i gang nasjonale tiltak for å fremme bestanden av lirype (Lagopus lagopus) og annet jaktbart vilt gjennom intensiv jakt på predatorer, store som små.
Hønsefugl og dens bestandsstruktur påvirkes av et stort nettverk av faktorer og det er vanskelig å få et presist svar på en bestands forandring fra år til år. Gjennom å tilegne seg erfaring og kunnskap om viltet og områdets topologiske egenskaper kan man legge grunnlaget for en mer presis og effektiv forvaltning.
I denne oppgaven har jeg sett på hvordan det er mulig å effektivisere uttaket av smårovvilt som rødrev (Vulpes vulpes) og mår (Martes martes) i Sølendalen. Studieområdet ligger nordøst i Rendalen kommune, Hedmark fylke. Etter intensiv fellefangst på mår jaktsesongen 2015/2016 har det blitt sett på hvilke feller som fanger og hva som skiller disse fra feller som ikke fanger.
Etter 2403 felledøgn fordelt på 29 feller ble det fanget 8 mår totalt. Dette utgjør en fangbarhet på 0,003 mår per felledøgn. Etter å ha estimert størrelsen på mårens habitat i Sølendalen ble det anslått en total mårbestand på 24 mår. Et uttak på 8 mår gir da en bestandsreduksjon på 33 %. Samlet smårovviltuttak resulterte i 1 mår, 0 rev og 0,1 ravn (Corvus Corax) per 10 km2 per år.
Forventet effekt av høyt jaktpress og uttak av generalistpredatorer i Sølendalen støtter seg på lignende studier gjennomført Sverige og Finland. Jakt på generalistpredatorer ser ut til å redusere den negative trenden i produksjon hos hønsefugl i år med lite smågnagere og en jevnere bestandsstørrelse over tid er mulig å forvente. Willow Ptarmigan have been the most sentral species for the majority of Norwegian hunters the last 150 years. The hunt represents a significant source of income for landowners in some areas and is of great recreational value for hunters all over the country. Managment and focus on improving the populationsize og game species has been clearly demonstradet already in 1845 when it was launched national initiatives to promote the population of grouse and other game species through intensive hunting and control of predators, large and small.
Galliformes an its population structure is affected by a large network og factors and it is difficult to get a precise answer in changes of the populationsize on a annual basis. The foundation for a more precise and efficient managment, is build on acquiring experience and knowledge of the species behavior andre the areas topological properties.
In this paper I have seen how it is poosible to rationalize the extraction of small game predators as red fox and pine marten in Sølendalen. The study area is located in Rendalen municipality, Hedmark county. After intensive trapping of pine marten through the huntingseason 2015/2016 the traps efficiency has been compared up against each other. What featured traps that caught pine martens?
After a total of 2402 trap days, distributed in 29 traps there were caught 8 pine marten in total. This represetets a catchability of 0,003 pine marten per trap days. After estiamating the size of the pine martens habitat i Sølendalen there was estiamted a total population size of 24 pine martens. An aliquot of 8 marten then provides a stock reduction of 33 %. The overall removal of small game generalist predatores in the walley resulted in 1 marten, 0 red fox and 0,1 raven per 10 km2 per year.
Expected impact of high hunting pressure and the withdrawing of generalistpredatores in Sølendalen relies on similar studies conducted in Sweden and Finland. Hunting generalistpredatores seems to reduce the negative trend i production in the Galliformes populations, in years with low rodnet aavailability. In addition a smoother population size over time is possible to expect.
Beskrivelse
Bachelor i utmarksforvaltning, Evenstad 2016