Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGjertsen, Aanon Kristoffer
dc.date.accessioned2016-06-14T10:11:15Z
dc.date.available2016-06-14T10:11:15Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2392477
dc.description.abstractReduserte bestander av alpine og subalpine arter antas å være et resultat fra en eller flere mulige årsaker; (1) abiotiske og klimatiske drivere, (2) endring i arealbruk, (3) introduserte predatorer, eller (4) økt predatorbestand og «alternativ bytte hyopotese». I senere tid har både storfugl og orrfuglbestander gått tilbake noe som har vært tydelig i en årlige nedgang i reproduksjonen. Så mye som 70% av reproduksjonssvikten kan skyldes reirpredasjon, noe som belyser viktigheten av kunnskap og økt forståelse om hvordan dødligheten er på storfugl reir. En ofte brukt metode for å få økt kunnskap om reiroverlevelse, har vært bruk av kunstreir, men metoden har vært mye debatert de siste tiårene. Usikre estimater og en skjevfordeling i retning av høy predasjon fra kråkefugl har ledet frem til diskusjonen om kunstreir i det hele tatt gir ett representativt resultat. Kunstreir er benyttet grunnet innsamling av reirdata på storfugl er vanskelig, tidkrevende og svært avhengig av bestandsnivået hos storfugl det inneværende år. Denne oppgaven forsøker å evaluere de tre vanligste metodene brukt i eksperimenter med kunstreir; rutenett fordeling med kort avstand mellom reir, tilfeldig fordeling med medium avstand mellom reir, og transektlinjer med lang avstand mellom hvert reir. I tillegg til de tre metodene benyttet jeg meg av ett parvist oppsett, hvor ett kunstreir ble plassert parallelt til hvert ekte storfugl reir som ble funnet i 2015, for å illustrere den direkte forskjellen i reiroverlevelse mellom ekte og kunstige reir. Det ble også sett nærmere på hvilke habitatfaktorer som påvirker den daglige reiroverlevelsen på kunstreir. Disse faktorene var; reirdekning (nest cover), skogtettheten (forest visibility), avstand til habitatkant (distance to habitat edge), antall egg (number of eggs), skogtype (forest type), hogstklasse (forest age) og vegetasjonstyper (vegetation type). Jeg brukte ekte reir på storfugl fra 2009 til 2015 for å sammenligne daglig reiroverlevelse mellom ekte og kunstige reir, samt om kunstreir kunne oppnå lignende daglig reiroverlevelse som ekte reir avhengig av hvilke metode som ble brukt. Kunstreirområdene ble behandlet i en gradient fra fattig til rik sett på habitat. De tre studieområdene i Norge ble sett på som den fattige enden av gradienten, hvor områdene i Sverige ble behandlet som meget rikt. Jeg fant at rutenettmetoden med kort avstand mellom reir hadde samme daglige reiroverlevlse som den gjennomsnittlige daglige reiroverlevlsen for ekte storfuglreir i perioden 2009 - 2015. Det parvise oppsettet med ekte og kunstige reir som lå i nærheten av hverandre, hadde signifikant forskjellig daglig reiroverlevelse. Videre fant jeg at interaksjonen mellom avstand til habitatkant og reirdekning påvirket den daglige reiroverlevlsen til kunstreir. Den viktigste predatorgruppen for kunstreir viste seg å være kråkefugl, i motsetning til de ekte storfuglreirene som ble predatert i hovedsak av pattedyr. Jeg fant ingen sammenheng i fattig-rik gradienten, som foreslår at det var en relativ lik predasjon langs hele gradienten.nb_NO
dc.description.abstractDeclining populations of alpine and subalpine species are thought to be a result of one or more reasons; (1) abiotic and climatic drivers, (2) change in land use, (3) invasive predatory species, or (4) increased population of predators and alternative prey hypothesis. In recent years capercaillie and black grouse populations have decreased and is evident in struggling reproductive success. Up to 70% of reproductive failure is credited to nest predation, which stresses the importance of knowledge about nest mortality on capercaillie nests. As a method of gaining knowledge about nest survival, artificial nests have been debated the last few decades. Uncertain estimates and bias towards predominantly avian predators have lead to discussions about whether the method gives representative results. Artificial nests are used since obtaining data on real capercaillie nests are difficult, time consuming and very dependent on population levels to ensure sufficient data. This paper tries to evaluate the three most common distribution methods used in artificial nest studies; Grid pattern with short distance between nests, random distribution with medium distance between nests, and transect with long distance between nests. Additionally, I used a pair-wise setup parallel to each real capercaillie nest found in 2015 to directly compare survival between real and artificial nests placed in proximity to each other. Further, I examined if nest variables such as nest cover, forest visibility, distance to habitat edge, number of eggs, forest type, forest age and vegetation types impacted the daily survival rate of artificial nests. I used real capercaillie nest data from 2009 - 2015 to compare daily nest survival against the survival of artificial nest, to reveal if artificial nest gives similar daily survival rate. I treated the artificial nests as a productivity gradient from low to high productivity. Three study areas in Norway founded the low productive end of the gradient, where three study areas in Sweden formed the high productive end of the gradient. I found that grid distribution with short distance between nest did not have significantly different daily survival rate as the mean daily survival rate for real capercaillie nests between 2009 and 2015. Pairwise artificial and real capercaillie nest within the same year and in close proximity, had significantly different daily survival rate. Further, I found that the interaction between distance to habitat edge and nest cover impacted daily nest survival for artificial nests the most. Also, avian predators revealed to be the major predatory group depredating artificial nests, in contradiction to real capercaillie nests where mammalian predators were the major predatory group. Lastly, I found no tendency towards a productivity-dependency in the gradient, suggesting that there were relatively equal predation along the gradient.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.titlePredation on Artificial nests; can it predict actual nest loss in capercaillie Tetrao Urogallus?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Mathematics and natural science: 400::Zoology and botany: 480nb_NO
dc.source.pagenumber49 s.nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel