Sunne kommuner – hva er oppskriften?

Abstract

Bakgrunn: Verdens helseorganisasjon (WHO) jobber for å fremme helse og fremhever blant annet viktigheten av «helse i planprinsippet» som strategi for å kunne jobbe helsefremmende. «Helse i planprinsippet» vektlegger samarbeid på tvers av sektorer. Det norske folkehelsearbeidet er inspirert av WHO sin helsefremmende tankegang. Samhandlingsreformen fokuserer også på tverrfaglig samarbeid i kommunen, mens stortingsmeldingen «Resept for et sunnere Norge» anbefaler å ansette kommunal folkehelsekoordinator. Ved ikrafttredelse av folkehelseloven i 2012 fikk kommunene mer ansvar for folkehelsearbeidet enn tidligere. De har ansvar for et kunnskapsbasert, systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. For å gjennomføre et strukturelt og tverrsektorielt folkehelsearbeid er kommunenes planer betydningsfulle. Av norske kommuner er det kun 24% som har gjennomført oversiktsarbeidet folkehelseloven krever, bare 40% nevner folkehelseutfordringer, mål og strategier i kommuneplanen, flertallet inkluderer ikke folkehelsekoordinator i planprosessene for å opprettholde folkehelseperspektivet og en god del av kommunene opplever tverrsektorielt samarbeid for folkehelsearbeidet som utfordrende. Det er derfor interessant å se om organiseringen kan være viktig for godt resultat på folkehelseprofilen. Ved å belyse suksessfulle kommuner vil det kunne skape eksempler til andre kommuner som en inspirasjon til forbedring på folkehelsefeltet og for å identifisere suksessfaktorer. Formålet med denne studien er derfor å belyse organisasjonsmessige likheter hos kommuner som har positive resultater i folkehelseprofilen for 2015. Metode: Forskningsprosjektet er en fenomenologisk og hermeneutisk studie, med et eksplorerende design. Det ble brukt to metoder for datainnsamling. Det er gjennomført individuelle kvalitative forskningsintervju med ni informanter fordelt på to kommuner. Informantene jobbet alle i stabsenheter, det var rådmenn, kommuneoverleger, folkehelsekoordinator, folkehelserådgiver, fagleder for miljø og folkehelse, prosjektleder for kommuneplan og kommuneplanlegger. Det ble også gjennomført dokumentanalyse av til sammen elleve kommunale planer/strategier fra de samme kommunene. Innsamlet datamateriale ble analysert ved bruk av kvalitativ innholdsanalyse. Resultat og konklusjon: Flere aspekter er diskutert som mulige bidragsytere til det positive resultatet i folkehelseprofilen men det var noen hovedpoeng som skilte seg ut. Begge kommunene har jobbet aktivt med folkehelse over en periode på ca. 20 år og har et langsiktig perspektiv. De har hatt engasjerte og kunnskapsrike personer som har jobbet aktivt for å spre folkehelseperspektivet i organisasjonen. Derav har begge kommunene oppnådd forankring av felles folkehelseperspektiv i organisasjonen, selv om kommunene har oppnådd ulike forankringsnivå. De har begge forankret folkehelse i planverket gjennom et systematisk folkehelsearbeid. De har lik plassering av folkehelsekoordinatorfunksjonene, i stabsenhet i utviklingsavdeling med overblikk over det sektorovergripende arbeidet. Et av de mest belyste punktene de er like på er tverrfaglig samarbeid rundt folkehelsearbeidet. Her har kommunene noe forskjellig nivå og det må vurderes som en påvirkende faktor, men det kan synes som å ha tverrfaglige samarbeid rundt folkehelsearbeidet er en viktig suksessfaktor.

Background: World Health Organization (WHO) works to promote health and highlights the importance of the «health in plan» principle as a strategy for health promoting work. «Health in plan» emphasizes interdisciplinary collaboration. The Norwegian public health efforts are inspired by WHOs health promoting perspective view. The coordination reform focus on interdisciplinary collaboration, while the white paper «Prescription for a healthier Norway» recommend municipalities to employ a public health coordinator. When the public health act came into effect in 2012 the municipalities were given more responsibility for the public health work than previously. The municipalities got responsibility for a knowledge-based, systematic and long-term public health scheme. The municipalities plans are significant for conducting a structural and inter-sectoral public health scheme. Of Norwegian municipalities only 24% have completed the overview work that the public health act requires. Only 40% mention public health - challenges, -goals and -strategies in the municipal plan, the majority does not include a public health coordinator in the planning processes in order to maintain the public health perspective and a good number of the municipalities experiences inter-sectoral collaboration for health promoting work as challenging. Against this backdrop it would be interesting to see whether organization might be important for good results in the public health profile. By illuminating successful municipalities, the study will be able to create examples for other municipalities as an inspiration to make improvements in the public health field and to identify success factors. The purpose of the study was to elucidate organizational similarities among municipalities that had positive outcomes in the public health profile for 2015. Method: The research project was a phenomenological and hermeneutical study, with an exploratory design. It was used two methods of data collection. Individual qualitative interviews with nine informants divided between two municipalities was gone through with. Informants worked in the staff units, there were deputy majors, municipal medical officers, a public health coordinator, a public health advisor, a discipline leader for environment and public health, a project manager for the municipal plan and a municipal planner. It was also conducted document analysis of eleven municipal plans from the same municipalities. Collected data material was analysed using qualitative content analysis. Results and conclusion: Several aspects are discussed as potential contributors to the positive results, but there are some main points that stand out. Both municipalities have worked actively with public health over a period of approximately 20 years and have a long term perspective. The municipalities have committed and knowledgeable people who have worked actively to anchor public health perspective in the organization. Hence both municipalities have achieved rooting of a common public health perspective in the organization, even though the municipalities have achieved various anchoring levels. Both municipalities have rooted public health in the plans through a systematic public health scheme. They have equal placement of public health coordinator functions in staff unit in development division, with an overview of the multi-sectoral work. Interdisciplinary collaboration around health promoting work was one of the most illuminated points where the municipalities were similar. The municipalities had a slightly different collaboration level and it must be considered as an influencing factor, but it is worthy of note that a key success factor for health promotion can be having interdisciplinary collaboration in the municipalities.