Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk? En kvantitativ undersøkelse om områder som kan påvirke minoritetsspråklige elevers svake skolefaglige prestasjoner.

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring handler om minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk. Når minoritetsspråklige elever ikke har tilstrekkelige norskferdigheter til å følge ordinær opplæring, har de krav på særskilt språkopplæring som er lovfestet i Opplæringsloven § 2-8 (Kunnskapsdepartementet, 1998). Dette opplæringstilbudet og elevenes språklige og kulturelle bakgrunn er oppgavens innfallsvinkel. Problemstillingen lyder slik: «Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk?» Problemstillingen vil bli besvart gjennom en kvantitativ kartleggingsundersøkelse som er utviklet i et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hamar og Høgskolen i Volda. Datamaterialet omfatter 95 barne- og ungdomsskoler i 12 forskjellige kommuner i Norge. Jeg har anvendt utdrag av dataene for å finne ut hva som karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med norskferdighetene. Med minoritetsspråklige elevers svake skoleprestasjoner som bakgrunn, har jeg sett på ulike områder som kan være med på å forklare prestasjonsforskjellene. Informantene har vært elever, kontaktlærere og foreldre. Jeg har brukt svarene fra kontaktlærerne for å finne forskjeller i elevenes skolefaglige prestasjoner, elevenes motivasjon og arbeidsinnsats og i elevenes tilpasning til skolen. Svarene fra elevene er brukt for å finne forskjeller i elevenes opplevelse av norskfaget og norsklæreren. Foreldrene har gitt svar på hvordan dialog og involvering med skolen er. Ut i fra disse opplysningene har jeg gjort sammenligninger mellom elever med minoritetsspråklig bakgrunn fra ikke-vestlige land og norskspråklige elever og mellom minoritetsspråklige som får særskilt norskopplæring og som ikke får. Jeg har brukt statistikkprogrammet SPSS for å framstille de kvantitative resultatene og har gjort frekvensanalyser, variansanalyser og reliabilitetsanalyser. Funnene i undersøkelsen viser at minoritetsspråklige elever har svakere skolefaglige prestasjoner enn norskspråklige elever. Minoritetsspråklige elever er mer motiverte, har høyere arbeidsinnsats og er mer fornøyd med opplæringen enn norskspråklige elever, men skoleprestasjonene er likevel dårligere. Funnene viser også at minoritetsspråklige elever har dårligere skoletilpasning og minoritetsspråklige foreldre opplever å ha dårligere dialog og involvering med skolen enn norskspråklige foreldre.

English: This master thesis is about adapted education of pupils with Norwegian as their second language. When pupils do not have sufficient language skills in Norwegian, they are entitled to extra language education, as per Norwegian education law, Opplæringsloven, § 2-8 (Lovdata, 1998). This special education program, combined with the cultural and language background of the pupil, are the focus areas of this thesis, and approaching the following central question: «What characterizes minority language pupils struggling to learn Norwegian as their second language? » This question is approached based on a quantitative survey developed jointly between Hamar University College and Volda University College. The survey data-set encompasses data from 95 primary and middle schools from 12 different Norwegian communes. By looking at the relevant portions of the data-set, I have attempted to identify what characterize minority language pupils that struggle with learning Norwegian. For these under-performing minority language pupils, I have reviewed different areas that may help explain the differences in performance. Informants includes pupils, tutors and parents. The answers of the tutors were used to identify differences in the pupils' educational performance, their motivation and effort, in addition to how the pupil fits in at school. The answers of the pupils are used to identify differences in how they experience the Norwegian course and teacher. The parents have provided answers on their communication with the school and on the level of involvement with the school. Based on this data I have conducted comparisons between minority language pupils from non-western countries and native Norwegian speaking pupils, and also between minority language pupils that receive special language education and who do not. I have used the statistical tool SPSS to present the quantitative results, and have performed frequency analysis, variance analysis and reliability analysis on the data. It is shown that minority language students have weaker educational performance than pupils with Norwegian as their native language. Minority language pupils are more motivated, put in more effort, and are more content with the education provided, yet still have poorer performance than their native speaking co-pupils. The data also shows that minority language pupils experience poorer integration in the school and that the minority language parents have poorer communication with the school and are less involved with the school than parents with Norwegian as their primary language.