En inkluderende skole for elever med generelle lærevansker? En kvantitativ studie med fokus på deltagelse i det sosiale og faglige fellesskap.
Abstract
Norsk:
I Kunnskapsløftet fra 2006, heter det at likeverdig, inkluderende og tilpasset opplæring er overordnede prinsipper i skolen. På bakgrunn av egen erfaring som spesialpedagog i skolen i over 25 år har jeg en viss uro for skoletilbudet til elever med store generelle lærevansker. Har vi en inkluderende skole for denne elevgruppen, og opplever de deltagelse i det sosiale og faglige fellesskapet? Hva er deres egen opplevelse, og hva er lærernes beskrivelser?
Denne masteroppgaven er skrevet under masterstudiet; Tilpasset opplæring ved Høyskolen i Hedmark. Oppgaven er en kvantitativ studie som bygger på en spørreundersøkelse av elever og lærere ved 95 barne- og ungdomsskoler i 16 ulike kommuner i Norge. Undersøkelsen er en del av SPEED-prosjektet, som er et samarbeid mellom høyskolene i Hamar og Volda. Den omhandler i hovedsak spesialundervisning for elever som ikke kan nyttiggjøre seg den ordinære undervisningen.
Mine resultater er fremkommet gjennom bruk av analyseprogrammet SPSS, og det er foretatt frekvensanalyser, variansanalyser og reliabilitetsanalyser. Funnene presenteres visuelt gjennom diagrammer, tabeller og figurer. Sammen med analysen bidrar de til å utdype alle de 13 219 elevenes situasjon i skolen, og de 286 elevene med generelle lærevansker spesielt.
Resultatene fra lærerne og elevene spriker sterkt. Svarene fra elevene med generelle lærevansker viser at de selv opplever relasjonen til andre elever og kontaktlærer som god og at de har en positiv opplevelse av undervisningen. De skårer seg selv svakere på egen adferd, trivsel og sosial isolasjon. Lærerne rapporterer om signifikante forskjeller i negativ forstand når det gjelder manglende motivasjon, og sosial kompetanse sammenlignet med de øvrige elevene. Resultatene er tolket og drøftet ut fra læringsteorier av Lev Vygotsky og Axel Honneths teori om annerkjennelse, samt annen forskning på området. Mulige årsaker og sammenhenger er forsøkt belyst gjennom teorier og annen empiri. Med bakgrunn i Brinkmanns (2013) kvalitative metode om bruk av «erfaring fra innsiden», er noen vignetter fra egen erfaring tatt med. English:
In Kunnskapsløftet from 2006, it is stated that equal, inclusive and specialised education is an overriding principle in schools. Based on my own experience as a specialist teacher for over 25 years, I am concerned with what we offer pupils with major learning difficulties. Do we have an inclusive school for this group of pupils, and do they feel they take part in the social and academic settings? What are their own experiences, and how does that compare to the teachers’ perspective?
This dissertation is written as part of a Masters study in Special Educational Needs with Hedmark University College. It is a quantitative study built upon a questionnaire given to pupils and teachers at 95 primary and secondary schools in 6 different municipalities within Norway. The survey is a part of the SPEED project, a cooperation between Hamar and Volda University Colleges. The projects primary focus is on specialist teaching for pupils that cannot utilise mainstream education.
My results are obtained through the use of the analysis software package SPSS, and include frequency analysis, variance analysis and reliability analysis. The findings are presented visually through diagrams, tables and figures. Together with the analysis they help to deepen our understanding of the 13219 pupils situation in school, and in particular, the 286 pupils with learning difficulties.
The results from the teachers and pupils vary significantly. The response from the pupils with learning difficulties show that they themselves experience their relationship to other pupils and contact teachers as good, and that they have a positive experience with regards to education. They rate themselves weaker with respect to their own behaviour, wellbeing and social isolation. The teachers report significant negative differences when it comes to lack of motivation and social skills compared to the rest of the pupils. The results are interpreted and discussed based on learning theories by Lev Vygotsky, and Axel Honneth´s theory on recognition and other related research. Possible causes and correlations are seen in the light of theories and other empirical data. Based on Brinkmann´s (2013) qualitative method of using “experience from the inside”, some vignettes from my own experience are included.
Description
Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2015.