• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i tilpasset opplæring / Master of adaptive education
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i tilpasset opplæring / Master of adaptive education
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hjemmespråket som ressurs - en kvalitativ studie av flerspråklige elevers refleksjoner om sitt hjemmespråk som en ressurs i skolehverdagen.

Henriksen, Anna Strand
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Henriksen.pdf (3.425Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2397809
Date
2016
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i tilpasset opplæring / Master of adaptive education [176]
Abstract
Norsk:

Denne studien er en masteroppgave i studieprogrammet master i tilpasset opplæring ved

Høgskolen i Hedmark, 2016. Masteroppgaven har som hensikt å få en innsikt i fire

flerspråklige elevers refleksjoner om hvordan de opplever sitt hjemmespråk som en ressurs i

skolen. Oppgaven har en fenomenologisk tilnærming, ved at den har som fokus å ville

beskrive verden slik forskingsdeltakerne selv opplever den.

Problemstillingen for studien er følgende: hvordan reflekterer flerspråklige elever om sitt

hjemmespråk som en ressurs ved en flerkulturell barneskole?

For å undersøke dette har jeg gjennomført en kvalitativ studie. Mitt primærmateriale bygger

på fire enkeltintervjuer og ett gruppeintervju med tre måneders mellomrom, og

sekundærmaterialet er observasjoner av en flerspråklig dag som ble arrangert ved skolen i

forkant av intervjuene. Materialet blir drøftet i lys av Bourdieu sine teorier om kulturell

kapital og habitus, og hvilke muligheter skolen gir for å lære. Materialet blir også drøftet i

lys av García og Wei sin fremstilling av ulike forståelser for tospråklighet, samt en drøfting

av en monoglossisk kontra en heteroglossisk tilnærming for språkopplæring, og derunder

transspråking som en pedagogisk strategi. I tillegg til dette benytter jeg meg av Gitz-

Johansen sine drøftinger om en flerkulturell og anerkjennende pedagogikk for å kunne

snakke om hjemmespråket som en ressurs.

Studien ønsker å belyse flerspråklige barns egne refleksjoner, og få ta del i deres livsverden.

Studien har gitt flere svar, og resultatene er ikke entydige. Det er en forståelse fra elevenes

side om at de ser hjemmespråket sitt som betydningsfullt, spesielt når det arrangeres

flerspråklige dager og internasjonale uker, og elevene har en tydelig stolthet når de får

snakke hjemmespråket sitt. Samtidig opplever jeg at det er lærerne som legger føringer for

når de flerspråklige elevene får anledning til å snakke hjemmespråket i skolehverdagen.
 
English:

This is a master thesis as a part of the master study in Adapted Education at Hedmark

University of Applied Sciences, 2016. The purpose of this master thesis is to gain insight

into how four multilingual students reflect on how their home language can be a resource at

school. The thesis has a phenomenological approach, in that it focuses on describing the

world through the eyes of the research participants.

The research question is as follows: how does multilingual students reflect on their home

language as a resource at a multicultural primary school?

To try to answer this I have completed a qualitative study. My primary data comes from four

individual interviews and one joint interview with three months intermission, and my

secondary data consists of observations made at a multilingual day held at the school ahead

of the interviews. The Material is discussed in light of Bourdieu’s theories on cultural capital

and habitus, and what learning opportunities the school presents. The material is also

discussed in light of Garcia and Wei’s portrayal of different understandings of bilingualism,

and also a discussion of a monoglossic versus a heteroglossic approach to learning language,

and thereunder translanguaging as a pedagogic strategy. In addition to this, I use Gitz-

Johansen’s discussions on a multicultural and approving pedagogy to talk to the participants

about their home language.

The thesis aims to illuminate multilingual children’s own reflections, and take part in their

lifeworld. The study has given many answers, and the results are not unambiguous. The

students sees his or her home language as meaningful, especially when the school arranges

multilingual and international events, and the students are clearly proud when they are given

the opportunity to speak their home language. Simultaneously I experience that it is the

teachers who create constraints as to when the students are able to speak their home

language at school.
 
Description
Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2016.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit