Show simple item record

dc.contributor.authorStrumse, Einar
dc.contributor.authorGrønseth, Anne Sigfrid
dc.contributor.authorStøa, Eli
dc.date.accessioned2016-08-17T11:17:30Z
dc.date.available2016-08-17T11:17:30Z
dc.date.issued2016
dc.identifier.isbn978-82-7184-387-8
dc.identifier.issn2464-3661
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2399529
dc.description.abstractForskningsprosjektet "What Buildings Do - The Effect of the Physical Environment on Quality of Life of Asylum Seekers" har som mål å dokumentere og identifisere hvordan bokvalitet i asylmottak påvirker asylsøkere. Denne rapporten er en delleveranse i prosjektet. Den er basert på en spørreundersøkelse (websurvey) gjennomført av Høgskolen i Lillehammer til ledelsen ved de 105 ordinære asylmottakene i Norge i 2013, og som ble besvart av 90 av dem (85,7 %). Spørreskjemaet ble utviklet av forskerteamet ved hjelp av referansegruppen høsten 2012 og våren 2013. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) sitt system for websurveys ble benyttet i den praktiske gjennomføringen. Resultatene som kommer fram i denne undersøkelsen er først og fremst av kartleggende karakter, og danner utgangspunkt for mer dyptgående kvalitative studier av utvalgte temaer ved utvalgte mottak (se for eksempel Hauge, Denizou og Støa, 2015). Datamaterialet består av ansattes svar på i hovedsak lukkede spørsmål om forholdene ved det enkelte mottak. Surveyundersøkelsen dokumenterer boforholdene (slik disse oppgis fra mottakslederne) og hvordan de ansatte vurderer betydningen av boforholdene for asylsøkernes livskvalitet, og deres relasjoner til lokalsamfunnet. Rapporten gir altså ikke direkte tilgang til beboernes perspektiv. Spørreundersøkelsen var inndelt i seks temaer: Bygningsrelaterte forhold (opprinnelig funksjon, boligtyper, romtyper, boenhetenes areal, relasjoner til trivsel og konflikt), botilbudet (utstyr og tjenester, kvaliteter ved eiendommene, rutiner for vedlikehold, bygningsmessig problemer og estetisk utforming), beliggenhet (transport, nærmiljøkvaliteter, avstand til lokalbefolkning, betydning for drift og trivsel), kulturelle og sosiale faktorer (utflukter, oppfatninger av nærmeste naboer, trivselstiltak ved mottakene, konfliktnivå, trygghet, trivsel), beboerrelaterte forhold (kapasitet og belegg, aldersfordeling, botid, funksjonsnedsettelser, psykiske lidelser) og åpne synspunkter på lokalisering og utforming. De viktigste funnene fra surveyundersøkelsen oppsummeres nedenfor: Kapasitet, belegg og botid ved tidspunkt for undersøkelsen Ved de 66 mottakene som har oppgitt belegg bodde det på undersøkelsestidspunktet til sammen 9174 personer. Om lag to tredeler av mottakene har mellom 100 og 200 beboere, mens mindre andeler har under 100 (20 %) eller over 200 (13 %). Mottakenes oppgitte kapasitet varierer fra 75 til 220 beboere, mens faktiske belegg på undersøkelsestidspunktet varierer fra 39 beboere til 275. Bare to av de ordinære mottakene oppga større belegg enn oppgitt kapasitet. To transittmottak hadde et betydelig lavere belegg enn kapasitet, med henholdsvis bare en fjerdedel og femti prosent belegg. Det oppholdt seg totalt ca. 100 enslige mindreårige konsentrert i et fåtall av asylmottakene. Selv om det rapporteres lite overbelegg, betyr ikke dette at det ikke forekommer trangboddhet, ettersom asylmottakene vanligvis beregner høy kapasitet, med lite areal for privatliv. Så godt som alle ordinære mottak har en stor gruppe beboere med botid mellom ett og fem år. Botiden ved transittmottak varierer fra en uke til 12 måneder. Bygningsrelaterte forhold og botilbud Den mest brukte bygningsmassen ved norske asylmottak er vanlige boliger. Asylmottak forbindes ofte med store sentraliserte institusjonsbygg som tidligere har fungert som militærleirer, skolebygg eller hoteller. Dette samsvarer i liten grad med dagens virkelighet. Dette har sammenheng med at 74 % av alle mottakene er helt eller delvis desentraliserte der beboere bor i selvstendige boenheter og småhus (som enebolig, tomannsbolig og rekkehus). På undersøkelsestidspunktet bodde 23, 9% ved helt sentraliserte mottak, 43,4% ved delvis sentraliserte mottak, og 32,6% ved helt desentraliserte mottak. De desentraliserte botilbudene skiller seg ofte ut i nabolaget gjennom dårligere bygningsmessig standard (se Hauge et al. 2015). Romtilbud. Vanlig størrelse på enerom er 8-10 m2, dobbeltrom er oftest 12-15m2, leiligheter 40-50 m2 og eneboliger ca 90-100m2. Nesten ¼ del av mottakene tilbyr enerom til de fleste enslige, ¼ del oppgir at de ikke har enerom i det hele tatt og ½ parten av mottakene har kun få enerom som (gjerne) disponeres av de med størst behov og lengeboende asylsøkere. Det vanligste er at enslige beboerne må dele soverom med andre enslige, ofte mellom to og sju andre. Generelt viser vår undersøkelse at botilbudet ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for ulike gruppers og individers behov. Bygningsmessige problemer er utbredt. Omtrent halvparten av mottakene rapporterer om fuktproblemer, trekk fra dører eller vinduer, nedslitte overflater, dårlig inneklima og dårlig tilgjengelighet for funksjonshemmede. Sentraliserte mottak har generelt dårligere standard enn helt eller delvis desentraliserte mottak. Den estetiske utformingen av mottakene. Svært få av respondentene er misfornøyd med den estetiske utformingen hverken utendørs eller innendørs, med unntak av noe misnøye med farger, materialbruk, utsmykning og planter. Dette er et overraskende resultat, tatt i betraktning at om lag halvparten av informantene melder om bygningsmessige problemer. Mottak som benytter eneboliger vurderer at disse boligene ikke skiller seg ut fra nabobebyggelsen med tanke på vedlikehold og estetisk utforming. Denne vurderingen avviker noe fra funn i casestudiene (Hauge et al., 2015) som viser at flere ansatte mener bolighusene ligger i områder med lav sosial status, og ofte kan være noe nedslitte. Selv om mottaksledelsen rapporterer at de oppfatter vedlikehold og de estetiske kvalitetene ved mottaket som tilfredsstillende, danner det seg et likevel et tydelig bilde av boforhold som ikke kan sies å holde en tilstrekkelig kvalitet til å sikre beboerne en (like)verdig livskvalitet, helse og trivsel når man tar i betraktning den lange botiden en stor andel av asylsøkerne har. Beliggenhet De aller fleste (76 %) av mottakene ligger i eller nær småby eller tettsted, 15 % ligger i spredtbygde strøk og 9 % ligger i eller nær storby. Halvparten av mottakene ligger i landlige omgivelser, i nærheten av grøntarealer eller lekeplasser, og litt under halvparten er omgitt av bymessige omgivelser. Beliggenhetens betydning for driften: Fordel eller ulempe? Ved de fleste av mottakene oppgir man at beliggenheten enten ikke har noen betydning eller at den er fordelaktig for driften, mens svært få mottak oppgir at beliggenheten er en ulempe for driften av mottaket/beboerne. I respondentenes egne kommentarer til mottakenes beliggenhet kommer det imidlertid fram at beliggenheten kan være en ulempe dersom mottakets bygninger ligger for spredt slik at kommunikasjon blir krevende, at det er dårlige eller ingen kollektivforbindelser, eller vanskelig for beboerne å delta i fritidsaktiviteter. Samtidig kan det motsatte være tilfelle, nemlig at mottaket er for tett på naboer, og har for nær kontakt med kriminelle og uteliv. Beliggenheten som sådan trenger ikke ha noen betydning for driften. Dette begrunnes for eksempel med at en isolert beliggenhet ikke trenger være en ulempe i seg selv, når kollektivtilbudet er godt og mottaket har godt med tilbud og gode rutiner, eller når boenhetene ligger svært spredt i kommunen, med helt ulike typer beliggenhet. En fordelaktig beliggenhet begrunnes gjerne med at den er 1) sentral og dermed har for eksempel gangavstand til sentrum, alt lett tilgjengelig, andre mennesker i nærheten, muligheter til å delta i ulike aktiviteter, og 2) estetiske kvaliteter som flott utsikt og vakre omgivelser. Betydningen av ulike tilbud og kvaliteter Ved sentraliserte mottak oppfatter de ansatte gode innendørs fellesarealer som kan benyttes til ulike sosiale formål som aller viktigst. De anser det også som viktig med velstelte uteområder med muligheter for lek, opphold, aktiviteter og hagebruk. Muligheten for privatliv oppfattes som viktig ved alle sentraliserte mottak. Nærhet til lokalsentrum, muligheter for å endre mottaket i henhold til antall og sammensetning av beboerne osv. og muligheter for matlaging for den enkelte eller den enkelte familie er også kvaliteter som gis høy viktighet ved mange mottak. Muligheten til å sette personlig preg på bolig og å ha vakre eller innbydende omgivelser på mottaket oppfattes derimot som mindre viktig ved sentraliserte mottak. Ved delvis eller helt desentraliserte mottak vurderes muligheter for privatliv som ganske eller meget viktig ved alle mottak. Dernest vurderes muligheter for matlaging for den enkelte eller den enkelte familie og nærhet til lokalsentrum som viktig. Av noe viktighet er også nærhet til andre boliger for asylsøkere, muligheter for å sette et personlig preg på private boenheter, Vakre/innbydende omgivelser oppfattes som mindre viktig. Konfliktnivå, trygghet og kriminalitet Kriminalitet er et lite problem på norske mottak. Kriminalitet rapporteres å forekomme svært sjelden eller aldri ved 47,8 % av mottakene, sjelden ved 25,6 % av mottakene, og ofte eller svært ofte bare ved 5,5 % av mottakene. Beboerne opplever trygghet. I følge de ansatte, opplever beboerne stor grad av trygghet på mottakene. Både det sosiale miljøet ved mottaket og i nærområdet vurderes ved nesten alle mottak å være trygt eller svært trygt. Kun ved ett mottak vurderes dette svært utrygt og som utrygt ved 3 mottak. Konfliktnivået er lavt. Ved over 4/5 deler av alle mottak som har deltatt i spørreundersøkelsen vurderes konfliktnivået mellom beboere og lokalsamfunn å være lavt eller svært lavt, og konfliktnivået mellom beboere og ansatte vurderes som lavt eller svært lavt ved nesten 4/5 deler av mottakene. Konfliktnivået innbyrdes mellom beboerne er litt høyere men vurderes som lavt eller svært lavt hos nesten 2/3 av mottakene. Boforhold kan påvirke konfliktnivå ved mottakene. For å kunne gi et mer detaljert bilde forhold som kan påvirke konfliktnivå, har vi sett på hvordan det henger sammen med ulikheter mellom mottakene når det gjelder bygningstype, romtype, romstørrelse, tilgang til separate oppholdsrom for menn og kvinner og felles fasiliteter som toalett, kjøkken osv.: • Bygningstype og / eller tidligere funksjon ser ut til å ha liten påvirkning på konfliktnivå. Det ser ut til å være små forskjeller i konfliktnivå mellom mottak som har hatt ulike funksjoner. • Romstørrelse påvirker konfliktnivå mellom beboere. Det var en tydelig tendens til at små dobbeltrom henger sammen med økende konfliktnivå, og liknende men svakere sammenhenger mellom konfliktnivå innbyrdes mellom beboere og størrelse på enkeltrom, flermannsrom og leiligheter. • Undersøkelsen peker ikke entydig på at konfliktnivået mellom beboerne påvirkes av om det finnes separate oppholdsrom for menn og kvinner eller ikke, men det er en svak tendens til høyere konfliktnivåer ved mottak uten egen avdeling for enslige kvinner. • Mottak som har samlede (sentraliserte) boenheter rapporterer et noe lavere konfliktnivå mellom beboere og ansatte, men et noe høyere konfliktnivå mellom beboere og lokalsamfunn • Konfliktnivå mellom beboere påvirkes særlig av trangboddhet: Det er for eksempel en tydelig tendens til at mindre dobbeltrom henger sammen med økende konfliktnivå. • Konfliktnivå mellom beboere og mellom beboere og ansatte ser ut til å øke ved mottak som har stor andel beboere med funksjonsnedsettelser. • Undersøkelsen gir ikke noe klart svar på om tilbud om enkeltrom ved mottaket påvirker konfliktnivå, ettersom de aller fleste mottak tilbyr enkeltrom, men stort sett bare til et fåtall av enslige beboere. • I deltakernes egne kommentarer til hva de anser som forhold som kan føre til økte konfliktnivåer på mottakene er følgende nevnt: Mange beboere på mottaket med endelig avslag, langtidsbosatte asylsøkere, gammel og nedslitt bygningsmasse, fravær av felles kjøkken og sanitæranlegg og dårlige muligheter for privatliv. Forhold man mener har sammenhengs med lavt konfliktnivå er lavt antall beboere per boenhet, at personalet møter beboerne som likeverdige mennesker, god integrering med muligheter for arbeid, og endelig engasjerte mottaksansatte og åpenhet mellom beboere og ansatte. Trivsel Det er mange trivselstiltak ved mottakene. Flertallet av mottakene har tilgang til de tiltakene eller tilbudene som det ble spurt om i denne undersøkelsen. Over en tredel av mottakene oppgir at de ikke har kulturtilbud ved mottaket og det samme gjelder treningstilbud. Derimot har svært mange - over 80 % - lett tilgang til treningstilbud og kulturtilbud utenfor mottaket. Beliggenhetens betydning for beboernes trivsel. Ved et klart flertall av mottakene opplever man også at mottakets beliggenhet var en klar fordel for beboernes trivsel. Særlig viktige forhold i denne forbindelse som nevnes i spørreskjemaets kommentarfelt, er nærhet til sentrum med god tilgjengelighet til andre mennesker, aktivitetstilbud og butikker, at boformen er mest mulig lik ordinære boliger, at boligen oppleves som ens egen og at man ikke er ensom. Beliggenheten oppleves imidlertid også i noen tilfeller å være en ulempe for trivsel, som når den medfører at beboerne sjelden får møte etniske nordmenn, at man er avhengig av transport for å handle, når bussforbindelser er dårlige og når mottaket er lite synlig lokalsamfunnet. Det finnes også oppfatninger av at beliggenhet ikke betyr noe for trivsel, begrunnet med observasjoner av at de fleste beboerne aksepterer mottakets beliggenhet og av at beliggenhet synes mindre viktig enn hvordan beboere og ansatte sammen skaper trivsel og aktiviteter. Hvilke forhold er viktigst for beboernes trivsel? Mottaksledernes egenformulerte svar på dette spørsmålet kan oppsummeres i disse fem punktene: - Alle beboere bør ha en fast kontaktperson ved mottaket. Dette er svært viktig for beboerens relasjon til mottaket - Personalet, særlig miljøarbeidere og vaktmestre, må sette av tid til kontakt med beboerne og være lett tilgjengelige i kontor- eller åpningstid - Beboerne må være sikret et privatliv - Beboerne må ha mulighet til å påvirke hvem de skal dele rom med - Gode transporttilbud Psykisk helse Psykiske lidelser rapporteres å være et betydelig problem ved et flertall av mottakene. Psykiske lidelser blant beboerne rapporteres å forekomme ofte ved ca. halvparten av mottakene, og svært ofte ved nesten ett av fem. Av betydning for håndteringen av slike problemer melder en drøy tredjedel av mottakene at de har tilgang på gode rom som gjør det mulig å møte helsepersonell uten at det blir synlig for alle, mens nesten 1/5 del ikke har dette. Over halvparten av mottakene mener likevel at det finnes steder på mottaket der det er lett for beboerne å sette seg ned og snakke med de ansatte. Mottakets beliggenhet antas å påvirke fysiske og mental helse i ganske eller meget stor grad ved 1/4 del av mottakene. Klimatiske forhold anses som viktig ved færre enn ett av fem mottak. Bygningsmessige forhold antas å påvirke fysisk og mental helse i ganske eller meget stor grad ved 1/5 del av mottakene. Undersøkelsen gir dessverre ikke mulighet til å utdype deltakernes antakelser om denne påvirkningen. Fordeler og ulemper ved ulike mottakstyper. De aller fleste mottak anser seg som relativt godt egnet for beboere med psykiske vansker. De aller fleste mottakene oppfattes også som godt egnet for barn i følge med voksne. Mottakene oppfattes også som godt egnet for familier, og for ungdom i følge med voksne. Derimot opplever man ved halvparten av mottakene at de egner seg dårlig for enslige mindreårige. Mottaksledernes egne oppfatninger om hvordan henholdsvis desentraliserte og sentraliserte mottak kan påvirke beboeres trivsel, helse og integrering, kan oppsummeres slik: Desentraliserte mottak vil være bedre for beboerne fordi dette gir større muligheter til privatliv og dermed færre konflikter, de innebærer en 'normal' bosituasjon i en unormal livssituasjon og letter asylsøkerens integreringsprosess i lokalsamfunnet. Dette er særlig viktig for familier. Å ha egen bolig reduserer stigmatisering og gir mulighet til å være privat når man ønsker det. Å bo i ordinære boliger og et integrert aktivitetstilbud i nærmiljøet skaper bedre muligheter for trivsel. Sentraliserte mottak har samtidig en del fortrinn: Her er det alltid noen til stede hvis noe skjer, de fleste finner noen de går godt sammen med, slik at ensomhet blir et mindre problem. Det er viktig med gangavstand til tjenester som skole, butikker, lege osv. Det understrekes også at transittmottak bør være sentralisert fordi personalet trenger å ha mye kontakt med beboerne. Oppsummering Undersøkelsen viser at rundt tre av fire mottak drives som helt eller delvis desentraliserte mottak som tar i bruk ordinære boliger for sine beboere. Dette betraktes som en god løsning av de fleste respondentene, spesielt for familier med barn og ungdom i følge med voksne. For enslige mindreårige og personer med psykiske lidelser er denne boformen ikke like god egnet. Videre kommer det fram at selv om over halvparten av mottakene har dårlig bygningsmessige standard, oppfattes dette i liten grad som et problem for beboernes trivsel og deres fysiske og psykiske helse. Det er også verdt å merke seg at de ansatte i liten grad opplever den estetiske kvaliteten på mottakene som dårlig. De mottaksansatte slår videre fast at det generelt er lavt konfliktnivå på mottakene og at kriminalitet er et lite problem. Der det finnes konflikter, finnes det imidlertid noen sammenhenger mellom konfliktnivå og bygningsmessige forhold. Dette gjelder særlig romstørrelser, der særlig små dobbeltrom slår negativt ut. Undersøkelsen fastslår at det en høy forekomst av psykiske lidelser hos asylsøkerne. Det er ikke overraskende, ettersom dette er en populasjon med høy andel av traumatiske livserfaringer. Annen forskning understreker viktigheten av å tilby en bosituasjon som er tilpasset målgruppen Avsluttende merknader Informasjonen som er skaffet til veie i denne surveyundersøkelsen har noen klare begrensninger. Det er en eller få personer i personalet ved hvert mottak som svarer, og dette vil selvsagt prege de svarene som er gitt. Det bes om til dels nøyaktige angivelser av arealer og tallmessige beskrivelser av beboerne. Korrekte svar på slike spørsmål kan det være tidkrevende å gi, og kan ha resultert i at ikke alle har funnet tid til å svare, eller at svarene blir omtrentlige. Det bør videre bemerkes at svarene på en rekke av spørsmålene i undersøkelsen må forståes utfra at respondentene alle er enten ansatte eller ledere ved mottak. Det er ikke urimelig å anta at de vil ha en tendens til å svare mer positivt vedrørende mottakenes standard enn for eksempel asylsøkerne selv eller eksterne evaluatorer ville gjort. Dette kan for det første skyldes at de vil ønske å framstille sin egen arbeidsplass i et mest mulig positivt lyst. Videre kan det henge sammen med at man generelt vurderer kvaliteter på fysiske omgivelser utfra forventninger, dvs. at dersom man forventer at standarden på asylmottakene er lavere enn boligstandarden for andre grupper, så vil man vurdere kvaliteten utfra det. Og til slutt er det slik at vi alle har en tendens til å tilpasse oss og venne oss til de fysiske omgivelsene som omgir oss til daglig. Det kan bety at bygninger og omgivelser kan framstå som svært dårlige for utenforstående, men som helt greie for de som bor og arbeider der. Undersøkelsens resultater er ment å fungere som veiledende for mer inngående casestudier og har dermed karakter av en første kartlegging. I prosjektet må derfor denne rapporten leses i sammenheng med resultatene fra kvalitative intervjuer av både ansatte (Hauge, Denizou og Støa, 2015) og asylsøkerne selv (Thorshaug, under arbeid).nb_NO
dc.format.mimetypePDF
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Lillehammernb_NO
dc.relation.ispartofseriesForskningsrapport;170
dc.subjectasylmottaknb_NO
dc.subjectfysiske omgivelesernb_NO
dc.titleFysiske omgivelsers virkning på trivsel og konfliktnivå: Spørreundersøkelse om boforhold på asylmottak i Norgenb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Sociology: 220nb_NO
dc.source.pagenumber64nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record