Lesing av skjønnlitteratur i norskfaget på yrkesfag.

Abstract

Norsk: Hva kan en lærer gjøre for å fremme motivasjon for å lese skjønnlitteratur? Utfordringen til læreren kommer først og fremst til uttrykk gjennom møtene med umotiverte elever og konkrete verktøy for å endre dette. I denne masteroppgaven har jeg valgt å bruke et lærerperspektiv da jeg har intervjuet tre gutter på bygg- og anleggsteknikk om deres motivasjon for å lese skjønnlitteratur. Jeg har valgt å støtte meg til John Guthries fem motivasjonsområder for å fremme engasjement i lesing av skjønnlitteratur. Felles for alle guttene var at de så på lesing av skjønnlitteratur som en aktivitet uten mening, som de selv opplevde å ha lav motivasjon for i den ordinære klasseromsundervisningen. De spurte ofte om meningen ved å lese, og slik jeg ser det så mangler de relevante fagdidaktiske begrunnelser. I min masteroppgave har jeg kommet frem til følgende funn som kan være med på å skape engasjement for lesing av skjønnlitteratur: Det første funnet er at norsklæreren må være bevisst elevens lesemotivasjon og dette bør helst skje tidlig på skoleåret. Ved å undervise etter elevenes ferdighetsnivå vil man lettere få med flest mulig elever. Gutter på bygg- og anleggsteknikk er naturlig nok vant til å arbeide praktisk, og dette er kanskje den største forskjellen mellom egne programfag og norskfaget. Ved å være bevisst dette og ved å knytte guttenes programfag til norskundervisningen vil de med større sannsynlighet oppleve norskfaget som relevant. Det samme gjelder motsatt vei ved at yrkesfaglærerne er gode rollemodeller for elevene og samarbeider med fellesfaglærere. Det andre funnet jeg fant ut under intervjuene av de tre guttene var at den faglige selvtilliten deres var lav. Elever med lav selvtillit gjør ikke de samme utfordringene og mister dermed muligheten til å lære like godt som en elev med høy faglig selvtillit. Ved å vise at man har tro på eleven og heller gi de mindre mestringsmål gir man elevene en mulighet til å se fremgang. Det tredje funnet er at man som lærer bør være bevisst elevens foretrukne lærefellesskap og omgivelser. Som lærer kan man ikke undervise på en slik måte at alle elevene blir fornøyde, men man bør bestrebe mest mulig variasjon for å treffe flest mulig. Det fjerde funnet er at utvalget av skjønnlitteratur ofte gjenspeiler norsklærerens egne preferanser over hva som er regnet som god litteratur. Som norsklærer har man etter Kunnskapsløftet 2006 ingen fastsatt kanon. Elevene opplever at det allikevel undervises i det de regner som «eldre litteratur», og da særlig med vekt på den skrivbare litteraturen. Ved å være åpen for også den lesbare litteraturen i undervisningen vil man få, etter min mening, et større utvalg av skjønnlitteratur og flere «døråpnere» for den skjønne litteraturen.

English: The present Master’s thesis seeks to develop a better understanding of how boys in Vocational Studies interact with Norwegian literature and how the teacher can motivate them to read more. For this thesis I have chosen a teacher perspective. What can a teacher do to promote reading motivation? The challenge for the teacher is primarily unmotivated students and a lack of concrete resources to change this. In my project I have interviewed three students in vocational studies, with a specialization in Building and Construction. They all meant that the literature they read in school was without meaning, the interest was low and they had a understanding that they were in the group: «low achievers». They often asked themselves the question «Why am I doing this?». The lack of a purpose was easy to identify. I have chosen to use John Guthrie’s five vital classroom practices for engaging adolescents in reading. The five different practices is linked to a key motivational quality such as: interest, ownership, self-confidence, collaboration and setting realistic goals. In my thesis I concluded with different discoveries. At first we (teachers) need to be aware of the students reading motivation. We must start recognizing the gap between the text and the level and take it in consideration. Vocational students might be better at using practical instruction than just theoretical ones. The three students I interviewed had low self-esteem. I mean that our job as teachers are to build self- efficacy and as a goal that may lead to confident readers. We also need to build a network between vocational teachers and Norwegian teachers. If we want to build that relationship we also need to invest time to collaborations.