Fra delt til enhetlig ledelse i UH sektoren

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er ledelse i UH-sektoren i lys av New Public Management, med spesielt fokus på overgangen fra delt til enhetlig ledelse. Problemstillingen er: «Hvordan oppleves endringen fra delt til enhetlig ledelse blant ledere og ansatte ved en statlig høgskole?» I tilknytning til dette ser jeg på hvilken betydning overgangen fra delt til enhetlig ledelse har hatt for de ansattes opplevelse av medbestemmelse og autonomi. Med utgangpunkt i teori og empiri diskuterer jeg også i hvilken grad omorganiseringen kan sies å ha fungert etter intensjonen om å styrke faglig ledelse. Hensikten med studien er å få økt forståelse for hvordan de to ledelsesformene oppleves av de ansatte, og identifisere hvorvidt det er forskjeller mellom grupper av ansatte i så måte. Studien defineres som en kvantitativ case-studie, med spørreskjema sendt ut til de ansatte ved Høgskulen i Volda (n = 144). Dataene analyseres deskriptivt og statistisk gjennom T-tester og ANOVA, i tillegg til to åpne svarkategorier som analyseres gjennom innholdsanalyse. Funnene indikerer signifikante gruppeforskjeller mellom faglige og administrativt ansatte på spørsmål som angår faglig medbestemmelse, autonomi og informasjonsflyt. Her opplever de administrativt ansatte overgangen til enhetlig ledelse som gjennomgående mer positiv enn det faglig ansatte gjør. Det identifiseres også signifikante forskjeller mellom avdelingene på Høgskolen på en rekke av spørsmålene, noe som tyder på at enhetlig ledelse på avdelingsnivå både utøves og oppleves nokså ulikt på ulike avdelinger. Jeg konkluderer med å si at vi i diskusjonen av enhetlig og delt ledelse i UH-sektor trenger å se på hvordan og hvorfor de to ulike ledelsesformene kan egne seg på ulike nivåer i organisasjonen, med tanke på å styrke faglig ledelse.

Engelsk sammendrag (abstract) The issue of this master thesis is leadership in higher education in light of New Public Management, with special focus on the shift from shared to unified leadership. The overall research question is: “How do leaders and employees at a University College experience the shift from shared to unified leadership?” Related to this, I take a closer look at the possible impact of this shift on the employees` perceptions of codetermination and autonomy. I also discuss in light of theory and empirical data, to what extent the shift may have been effective to reach the intended goal of strengthening academic leadership. The intension of this study is to gain further insight into how these two forms of leadership are perceived by the employees and to identify possible between group differences in these perceptions. The study is defined as a quantitative case study, with survey questionnaires sent to all employees at Volda University College (n = 144). The data are analyzed using descriptive statistics, and analyses of variance utilizing T- tests and ANOVA. In addition, two open response categories are analyzed through classical content analysis. The findings indicate significant between group differences among administrative and academic professionals, regarding codetermination, autonomy and information flow. Here, the administrative professionals perceive the shift to unified leadership as more positive than academic professionals do. There are also significant differences between the University College`s different departments in several aspects, something that indicates that unified leadership are both executed and perceived rather different in different departments. I conclude by saying that in the discussion of unified and shared leadership in higher education, we need to consider why and how the different types of leadership can be suitable at different organizational levels when it comes to strengthening academic leadership.