| dc.description.abstract | «Den inkluderende skolen» er en masteroppgave i psykososialt arbeid med barn og unge ved Høgskolen i Lillehammer. Bakgrunnen for studien er Grunnskolens lov om opplæring (Opplæringsloven) og Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) sin vektlegging av å skape et psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Forskning og nasjonale utredninger understreker manglende systematikk i arbeidet ved enkelte skoler, og det pekes på at skolene er for lite bevisst sin innsats. Studien søker en forklaring på dette ved å se nærmere på intensjonene lærerne har omkring arbeidet i lys av de forutsetninger som skal til for å kunne lykkes. Det empiriske materialet bygger på et gruppeintervju og et individuelt intervju ved en barneskole. Resultatene tolkes og analyseres i lys av systemteoretiske perspektiver. Analysen samles under fire hovedkategorier: Lovverk og styringsdokumenter, relasjonsorientert klasseledelse, skoleomfattende innsats og tverrfaglig samarbeid.
Studien peker på ulike forutsetninger som skal til for at lærerne kan lykkes med sine intensjoner om å skape et godt skolemiljø. Studien viser at det er store variasjoner i lærernes tilnærming til arbeidet med det psykososiale miljøet. Det er store variasjoner i hvor mye tid de ulike lærerne har avsatt til det daglige arbeidet og hvor proaktiv innsatsen er. De presiserer at arbeidet ikke er systematisk nok fordi innsatsen er så tilfeldig. Dette oppfyller ikke kravet om et aktivt og systematisk arbeid og indikerer manglende internkontroll. Studien antyder ulik forståelse for lovverk og læreplaner. Den viser et behov for tydeligere læreplansammenheng og mindre faglig press for å kunne løse tidsmessige utfordringer og gjøre nødvendige psykososiale prioriteringer i arbeidet med elevene. Lærerne peker på nødvendige organisatoriske tilrettelegginger for at de i større grad skal kunne arbeide proaktivt med sine intensjoner om å styrke relasjoner og heve elevenes sosiale ferdigheter. De presiserer at en skoleomfattende innsats er nødvendig, og understreker ledelsens ansvar om å igangsette et kontinuerlig utviklingsarbeid. Lærerne uttrykker et behov for økt kompetanse til arbeidet, spesielt i forhold til elever med psykiske vansker og atferdsproblemer. Studien antyder også behovet for økt kunnskap om det tverrfaglige hjelpeapparatet. En mer tilgjengelig skolehelsetjeneste etterlyses av lærerne, hvilket inkluderer mer tid til samarbeid, veiledning og støtte til det forebyggende arbeidet.
Konklusjonen er at kunnskapsbygging gjennom en skoleomfattende innsats er nødvendig for at alle elever skal sikres retten til et miljø som fremmer både helse, trivsel og læring. | nb_NO |
