Atferdsstudier på ulv i Slettås- og Osdalsreviret: Foreløpige resultater fra feltperioden januar–februar 2017

Abstract

Ulver i Slettåsreviret har i flere år blitt beskrevet som nærgående av lokalbefolkningen og media. Fem individer av flokken ble derfor merket med GPS-halsbånd i januar 2017, samtidig som ni ulver fra naboflokken i Osdalsreviret også ble GPS-merket. Det Skandinaviske Ulveforskningsprosjektet SKANDULV har deretter, med noen dagers forsinkelse for ikke å forstyrre, fulgt opp ulvene i felt for å kartlegge deres atferd og forflytningsmønster. Vi har oppsøkt de fleste plassene hvor ulvene har stoppet opp. Slike plasser karakteriseres av klynger med GPS-posisjoner, såkalte clustere, og i kombinasjon med sporsnø er det ofte mulig å se ulvenes atferd i slike områder. For de to ulveflokkene ble det etter fortløpende GIS-analyser undersøkt til sammen 5827 ulveposisjoner (83% av alle heltimesposisjonene) i felt, hvorav 5729 (98%) av posisjonene var fordelt klumpvis på totalt 362 clustere. Undersøkte GPS-posisjoner representerte en periode på 160 og 301 døgn for medlemmer av henholdsvis Slettåsflokken og Osdalsflokken, og GPS-posisjonene ble undersøkt av 7 peroner til sammen 67 dager i felt i perioden 7. februar – 2. mars 2017. På henholdsvis 8 (5%) og 14 (7%) clustere i Slettås- og Osdalsreviret fant vi rester etter elg som etter all sannsynlighet var drept av ulv, og på et cluster i Slettås var det rester etter det som kan ha vært en liten hund. Clustere med elgkadaver i Slettåsreviret lå gjennomsnittlig 1434 m (SE = 825 m) fra nærmeste bebodde hus. Dessuten ble matrester, ofte fra åteplasser, funnet på 12 clustere i Slettåsreviret. Denne typen cluster lå gjennomsnittlig nærmere bebodde hus enn andre typer av clustere. Det nærmeste matrester-cluster var på en åteplass besøkt av ulv 46 m fra hus. En foreløpig analyse av Slettåsulvenes GPS-posisjoner viser at ulvene foretrakk å bruke områder mellom 500 – 2000 m fra bebodde hus. Sett i forhold til andel areal med forskjellige avstander til bebodde hus brukte ulvene de nærmeste 500m fra hus mindre enn forventet på dagtid og omtrent som forventet om natten. Av de totalt 3095 posisjonene med 1-timesintervaller i Slettåsreviret var 21 (0,7%) nærmere enn 50 m fra bebodde hus, samtlige tatt om natten. Den nærmeste heltimesposisjonen påvist på dagtid var 98 m fra et hus. Den korte studieperioden begrenser muligheten til å trekke allmenne konklusjoner om ulvenes atferd, men vi kan se fra forflytningsmønsteret og clusterfunnene at mat trolig er en avgjørende faktor for ulvenes arealbruk. Fordelingen av elg i vinterkonsentrasjonsområder nær hus, men også tilgang til menneskeskapte åteplasser og dyp snø i høyden synes på denne årstiden å forklare mye av ulvenes forflytningsmønster. For en helhetlig konklusjon, økt allmenn kunnskap og framtidig adaptiv forvaltning av ulv er et anbefalt minimum å sammenligne Slettås- og Osdalsulvenes arealbruk med tilgjengelig tidligere års materiale fra ulver som er GPS-merket og observert i mer enn 50 andre Skandinaviske ulverevir.

English: Wolves in the Slettås wolf territory have for several years been described by local inhabitants and media as moving close to settlements. Five individuals of the pack have therefore been radiomarked with GPS-collars in January 2017, together with nine wolves of the neighbouring Osdalen pack. The Scandinavian Wolf Research Project SKANDULV followed up these wolves in the field to map their behavior, with a few days delay in order to leave them undisturbed. We visited most of the sites where the wolves had stopped their movements. Such sites are characterized by clusters of GPS-positions. Cluster visits in combination with the investigation of tracks in the snow allowed us to define the behaviour of the wolves on these sites. For the two wolf packs, we continuously visited 5827 GPS positions (83% of all recorded hourly GPS-positions). Of those, 5729 (98%) were distributed on a total of 362 clusters. The GPS-positions represented a period of 160 and 301 days of the Slettås- and Osdalen pack members, respectively. They were checked in the field by seven fieldworkers during a total of 67 working days during 7 February – 2 March 2017. On 8 (5%) and 14 (7%) clusters of Slettås and Osdalen pack respectively, we found remains of moose most probably killed by wolves. One cluster contained remains of probably a small dog. Clusters of the Slettås pack containing moose carcasses were on average 1434 m (SE = 825 m) off the closest inhabited house. We also found food remains, mostly from bait sites, on 12 clusters of the Slettås pack. These clusters were on average closer to houses than other types of clusters, with the closest being at a distance of 46 m to the nearest house. A preliminary resource selection analysis showed that the wolves of the Slettås pack preferred a zone of 500 – 2000 m off inhabited houses. They used areas within 500 m from houses less than expected during daytime and about as expected during night. Of the 3095 hourly positions of the Slettås pack, 21 positions (0.7%), all taken at night, were within 50 m from inhabited houses. The closest daytime positions was at a distance of 98 m from the closest house. The short study period is limiting general conclusions about wolf behaviour. Still, our preliminary analyses indicate that food is an important determinant of wolf habitat use. The distribution of moose in winter concentration areas close to settlements, the access to hunting bait stations, and deep snow at higher altitudes are probably important predictors of wolf movement patterns. For more integrated conclusions, increased knowledge and future adaptive management of wolves, we recommend to compare the habitat use of the Slettås- and Osdalen packs with the data of more than 50 Scandinavian wolf packs monitored with GPS by SKANDULV.