Kartlegging av ynglelokaliteter for småsalamander (Lissotriton vulgaris) og storsalamander (Triturus cristatus) i Eidskog, Hedmark

Abstract

Amfibiene synes å være en av de mest vanskeligstilte organismegruppene i verden, og utbredelsen og antallet arter av amfibier går tilbake mange steder. I Norge går ynglelokaliteter til de to salamanderartene som har utbredelse, småsalamander (Lissotriton vulgaris) og storsalamander (Triturus cristatus), tapt hvert år. Ynglelokalitetene er avgjørende for reproduksjonen til begge salamanderartene. En god del av ynglelokalitetene er påvist, men det foreligger få estimater for populasjonsstørrelser. Målet med dette studiet var å kartlegge forekomst og estimere eventuelle populasjonsstørrelser for voksne individer av salamanderartene i tre antatte ynglelokaliteter i Eidskog kommune, Hedmark. I tillegg var det et mål å skaffe mer detaljert informasjon om strukturen til populasjonene samt når salamanderne ankommer ynglelokalitetene, gjennom å registrere kjønn, vekt, lengde, fangst per innsats og vanntemperatur. Dette er et fangst-merking-gjenfangst-studie. Jeg brukte fiskeruser til fangst og fanget salamandere ni ganger over en periode på ni uker. Jeg tok bilder av bukmønsteret til fangstene de seks første gangene (n = 873), og brukte AmphIdent for å finne gjenfangster. Jeg påviste forekomst og beregnet minsteestimater for populasjonsstørrelser for begge salamanderartene i to av de antatte ynglelokalitetene, mens jeg avkreftet forekomst i en. I en av lokalitetene var fangstinnsatsen for liten til å få gode estimater, mens estimatene for henholdsvis småsalamander og storsalamander var på 516 ± 94 og 169 ± 43 i den andre ynglelokaliteten. Populasjonsstørrelsene jeg har estimert i dette studiet er unike i norsk sammenheng med tanke på det gode datagrunnlaget i den ene ynglelokaliteten, hvilket har gitt unike muligheter til å se på artsfordeling og kjønnsfordeling i populasjonene. Populasjonsstørrelsene for småsalamander er også de første som er publisert i norsk sammenheng. Videre har studiet vist at det er vanskelig å sammenligne ynglelokaliteter basert på populasjonsstørrelser, tetthetsestimater, vekter og lengder for salamander uten å bruke en standardisert metode for å vurdere lokalitetenes egnethet som habitater. Dette gjelder både selve yngledammen og også leveområdet som omgir den. En tilnærming til dette kan være å bruke en egnethetsindeks for habitatet. Jeg har også vist viktigheten av å bruke standardiserte metoder for å gjøre enkeltstudier mer anvendelige for videre generalisering og for å utvikle nye og mer effektive metoder i fremtiden. Jeg foreslår å fortsette med fangst-merking-gjenfangst-studier med fiskeruser, bruk av egnethetsindeks samt modeller som gir minsteestimater på populasjonsstørrelser. Dette for å unngå å overestimere de norske populasjonene av salamander, hvilket kan slå uheldig ut i et forvaltningsmessig perspektiv.

The amphibians are one of the most endangered groups of species and the populations are declining at an alarming pace in many parts of the world. In Norway, the breeding ponds of the smooth newt (Lissotriton vulgaris) and the crested newt (Triturus cristatus) are decreasing in numbers every year. The breeding ponds are essential for the reproduction of both species. Many of the breeding ponds are mapped but few of their abundances are known. This study examines the occurrence and abundances of adult smooth and crested newt in three assumed breeding ponds in Eidskog, Hedmark. It was also a goal to gather knowledge about the structure and behaviour of the populations by registering sex, weight, total length, catch per unit effort (CPUE) and water temperature in the pond. CMR with fish traps is used for gathering data for the abundances. In total, there was nine catching events, of which individuals were marked six times (n = 873). The “marking” was done by taking pictures of their unique ventral patterns and was later analysed in AmphIdent to find recaptures. Occurrence of both smooth and crested newt were proven in two of the ponds, while none of the species were found in one pond. Abundances were estimated for both species in the ponds using a lower bond model. In one of the ponds the effort was shown to be too low for reliable estimates. In the other pond the abundances were estimated to 516 ± 94 for the smooth newt and 169 ± 43 for the crested newt. In Norwegian context, these estimates of abundances are unique regarding reliability, and makes it possible to examine the distribution of the species and sexes within a species in a breeding pond. Abundances for Norwegian smooth newts are also published for the first time in this study. Through this study, it has been proven to be difficult to compare breeding ponds based on abundances, densities, weights and lengths of newts without using a standardized method for habitat characteristics both regarding the aquatic and terrestrial habitat. An approach might be using a habitat suitability index (HSI). This study has also shown the importance of using standardized methods, to make all studies more applicable for generalization and development of improved methods for the future. For the future I suggest, using CMR with fish traps supplied by a HSI to estimate abundances. I also recommend the use of lower bond models to estimate abundances, since it’s better to underestimate populations that needs to be protected.