Elever med atferdsproblemer i skolen – Hvordan ser de på seg selv og hvordan ser læreren på dem? En sammenligning av sosiale og faglige faktorer.

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven er skrevet ved Høgskolen i Innlandet under studiet Master i tilpasset opplæring, og ble ferdigstilt våren 2017. Et relevant begrep her, er det den norske skolen skal være bygd på: Fellesskolen – en skole for alle! Dette er utgangspunktet for vårt læreplanverk K06, der alle uavhengig av egne forutsetninger skal få en likeverdig og tilpasset opplæring. Gjennom et stort engasjement for elever med ulike atferdsproblemer og deres skolehverdag, har jeg i denne studien sett på om, og eventuelt i hvilken grad disse elevene opplever hindringer for læring og deltakelse i større grad enn elever uten vansker. Med utgangspunkt i dette utformet jeg problemstillingen: Elever med atferdsvansker i skolen - Hvordan ser læreren på dem, og hvordan ser de på seg selv? En sammenligning av sosiale og faglige faktorer. I oppgaven har jeg benyttet data fra SPEED-prosjektet, som er et samarbeidsprosjekt mellom høgskolene i Hamar og Volda. Prosjektleder er Peder Haug ved Høgskulen i Volda. SPEED-prosjektet omhandler i hovedsak spesialundervisningen, og hvordan denne er organisert. Det kvantitative datamaterialet er innsamlet gjennom en nettbasert surveyundersøkelse der jeg har tatt utgangspunkt i data fra de elevvurderte faktorene: atferd, trivsel og relasjoner til lærer og elever, samt de lærervurderte faktorene: sosial kompetanse, skolefaglige prestasjoner, motivasjon og arbeidsinnsats. Datamaterialet ble videre analysert i dataprogrammet SPSS, hvor jeg har gjennomført frekvens-, varians- og reliabilitetsanalyser. Utvalget av deltakere har bestått av til sammen 13219 elever, der jeg har sett på de med atferdsvansker med og uten ADHD-diagnose, tilsammen 754 elever, og elever uten vansker, til sammen 10085 elever. Resultatene er presentert med diagrammer, tabeller og figurer. Et generelt bilde over alle faktorene viser at barn med atferdsvansker skårer generelt dårligere enn barn uten vansker, og at lærerne skårer dem dårligere enn de gjør selv. Et unntak er under sosial kompetanse og variabelen empati og rettferdighet, der forskjellene mellom gruppene er relativt små. I korte trekk kan forskjellene forklares ved hindringer for læring og deltakelse, der kravet om tilpasset og likeverdig opplæring i liten grad har lykkes.

English: «If this child does not learn the way we teach, can we teach the way he learns? Harry T. Chasty

This master thesis has been written at Høgskolen i Innlandet under the study spesialization “Tilpasset opplæring” (Adapted learning), and was completed in spring 2017. A relevant term here, is what the Norwegian schools should be built on: the Community College - a school for everyone! This is the basics for our curriculum K06, where everyone, regardless of their own prerequisites, will receive an equivalent and adapted education. Through a great commitment to students with different behavioral problems and their school day, I have in this study looked into if, and to what extent these students experience barriers to learning and participation to a greater degree than students without difficulties. Based on this, I formulated the issue: Pupils with behavioral difficulties at school - How does the teacher view them and how do they view themselves? A comparison of social and professional factors. In the assignment, I have used data from the SPEED (Special educational need) project, which is a cooperation project between the colleges in Hamar and Volda. Project manager is Peder Haug at Høgskulen in Volda. The SPEED project mainly deals with how the special education is organized. The quantitative data were collected through an online survey. I have based my study on data from the student-evaluated factors: behavior, well-being and relationships with teacher and students, in addition to the teacher-evaluated factors: social competence, scholarly achievement, motivation and work effort. After the data was analyzed in the computer program SPSS, I conducted frequency, variance and reliability analyzes. The sample of participants has all together consisted of 13219 students, with whom I have looked at those with behavioral disorders with and without ADHD diagnosis, totally 754 students, and students without difficulties, totally 10085 students. The results are here shown with charts, tables and figures. A generally picture of all the factors shows that children with behavioral disabilities often scores lower than children without difficulties and that the teachers score them lower than they do themselves. An exception is under social competence and the variable empathy and justice, where the differences between the groups are relatively small. In short terms, the difference can be explained by obstacles to learning and participation, where the requirement for adapted and equal education has not been successful.