Hvordan fungerer samvirke mellom landbaserte nødetater og maritime ressurser ved ulykker i umiddelbar nærhet til land? Et kvalitativt blikk på redningsarbeidet etter helikopterulykken ved Turøy.

Abstract

Vi har valgt samvirke, og konkret samvirke mellom landbaserte nødetater og maritime ressurser, som tema for vår oppgave. Utfordringer knyttet til samordning og koordinering har vært tilbakevendende i flere av fagene i studiet, noe som gjør at vi synes dette både er interessant og aktuelt å se nærmere på. Vi mener også at det kan finnes en slags gråsone i grensesnittet mellom land og sjø, og håper derfor at vår avhandling kan være med på å øke kunnskapen og komme med forslag til forbedringer på dette området. Identifisering av gråsoner og uavklarte ansvarsforhold innenfor beredskapsfeltet er også noe som har vært forankret fra høyeste hold i forvaltningen: «Riksrevisjonen mener Justisdepartementet i større grad burde ta initiativ til et systematisk arbeid for å identifisere gråsoner på tvers av departementsområder, og stiller spørsmål ved om det kan eksistere gråsoner eller uavklarte ansvarsforhold som ikke er avdekket. I Soria Moria-erklæringen sier regjeringen at den vil avklare og kartlegge beredskapsmessige gråsoner» (Det kongelige justis- og politidepartement, 2008, s. 17). I Stortingsmelding 29, 2011-2012, Samfunnssikkerhet, ble samvirke mellom aktører som har en rolle i det nasjonale samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet løftet frem som en viktig forutsetning for å sikre best mulig utnyttelse av ressurser på tvers av sektorer (Det kongelige justis- og beredskapsdepartement, 2012). Dette i stor grad basert på hendelsene 22. juli 2011, hvor man i ettertid har måtte erkjenne at samvirke mellom aktørene ikke fungerte optimalt. I Gjørv-kommisjonens rapport har det blitt blant annet blitt løftet frem eksempler på at dårlig eller manglende kommunikasjon mellom aksjonerende enheter førte til at man gikk glipp av muligheter underveis (NOU 2012:14, 2012). Med bakgrunn i teorien vi har gjennomgått i studiet, samt informasjon hentet fra offentlige utredninger, rapporter og andre tilgjengelige kilder, ser vi at det finnes en del avhengigheter mellom de ulike beredskapsaktørene som bare kan håndteres gjennom godt samvirke. En god forståelse av samvirkebegrepet, samt hvilke elementer som må være på plass for å sikre et godt samvirke vil derfor være vesentlig for at dette skal fungere i praksis. Metodisk har vi valgt å gjøre kvalitative undersøkelser, i form av intervjuer med nøkkelpersoner som var involvert i håndtering av en konkret hendelse, nemlig helikopterulykken ved Turøy i 2016. Utfra omtale i media, offentlige rapporter og andre åpne kilder vurderte vi denne ulykken som representativ for hendelser hvor et godt samvirke mellom landbaserte og maritime ressurser må ha vært avgjørende for et optimalt resultat. Våre funn kan indikere at nøkkelfaktorer knyttet til kompetanse, kommunikasjon, ansvar, samvirke og evaluering er avgjørende for en effektiv håndtering av hendelser av denne typen. De involverte partene må ha en god grunnkompetanse som også inkluderer god kjennskap til aktuelle samarbeidspartnere, som igjen legger til rette for god kommunikasjon og en klar forståelse av ansvarsforhold og rapporteringsveier som er avgjørende for å få til godt samvirke. For å slutte sirkelen må man også gjennomføre gode evalueringer og sikre erfaringstilbakeføring som igjen øker den totale kompetansen og evnen til å håndtere tilsvarende hendelser.

English abstract We have chosen cooperation, and more specifically cooperation between land-based emergency services and maritime resources, as the topic of our thesis. Challenges associated with coordination is something that has been mentioned in several of the subjects in our field of study, which makes it both interesting and relevant to look into. We also believe that there may be some kind of gray area in the interface between land and sea, and therefore hope that our dissertation can help raise knowledge and make suggestions for improvements in this area. Identification of gray areas and unclear responsibilities within the emergency response field is also something that has been rooted in the highest management teams: "The Office of the Auditor General believes the Ministry of Justice should, to a greater extent, initiate a systematic effort to identify gray areas across ministries, and ask whether there may be gray areas or unclear responsibilities that has not been uncovered. In the Soria Moria Declaration, the government states that it will clarify and map out contingency gray areas" (Royal Ministry of Justice and Police, 2008, p. 17). In report to the Parlament no. 29, 2011-2012, Societal safety, co-operation between agencies who have a role in national societal safety and emergency preparedness has emerged as an important prerequisite for ensuring the best possible use of resources across sectors (The Royal Ministry of Justice and Emergency Preparedness, 2012). This is largely based on the events of July 22, 2011, where we in retrospect had to admit that the cooperation between the involved parties did not work optimally. In the Gjørv Commission's report, examples have been highlighted that poor or lack of communication between operating units led to missed opportunities along the way (NOU 2012: 14, 2012). Based on the theory we have undergone in our bachelor program, as well as information obtained from public inquiries, reports and other available sources, we see that there are some dependencies between the various emergency preparedness agencies that can only be handled through good cooperation. A good understanding of the concept of cooperation, as well as the elements that must be in place to ensure a good cooperation, will therefore be essential for this to work in practice. Methodically, we have chosen to do qualitative surveys, in the form of interviews with key individuals involved in handling a specific accident, namely the Turøy helicopter accident in 2016. Based on media publications, public reports and other open sources, we considered this accident as representative of events where cooperation between land-based and maritime resources have been decisive for optimal results. Our findings may indicate that key factors related to competence, communication, responsibility, cooperation and evaluation are crucial for the effective management of such events. The involved parties must have a good basic competence, which also includes a good knowledge of relevant partners, which in turn facilitate good communication and a clear understanding of accountability and reporting paths that are essential for good cooperation. To end the circle, one must also perform good evaluations and ensure experience recovery, which in turn increases the overall competence and ability to handle similar events.