Varm eller kald fusjon? Hvordan opplever fagforeningsrepresentanter en fusjonsprosess når de er midt i den?

Abstract

Denne bacheloroppgaven tar for seg en fusjonsprosess mellom to høgskoler. Vår problemstilling er: «Hvordan opplever fagforeningsrepresentanter en fusjonsprosess når de er midt i den?» Dette har vi undersøkt gjennom to dimensjoner; tempo og motstand. For å besvare vår problemstilling har vi benyttet Lewin’s teori om endringsprosesser, tre spørsmål om grunnlaget for fusjoner, teorier om dimensjonene, i tillegg har vi trukket inn erfaringer fra tidligere fusjonsprosesser i samme sektor, og vi har gjennomført en empirisk studie av en fusjonsprosess. Omstilling i universitets- og høgskolesektoren er initiert av Kunnskapsdepartementet. Hensikten med dette initiativet er at det skal bygges sterkere og mer solide fag- og forskningsmiljøer. Dagens organisasjoner er i stadig endring, skal man overleve må man tilpasse seg kontinuerlige endringer i samfunnet, hevdes det. Vi har brukt kvalitativ forskningsmetode for å gjennomføre vår undersøkelse. I vår undersøkelse har vi valgt å intervjue fem fagforeningsrepresentanter fra de to tidligere høgskolene. Våre funn viser at fagforeningsrepresentantene ser på fusjonsprosessens tempo som en kritisk faktor, og de hevdet at tempoet har vært alt for høyt. Etter fremskynding av administrativ organisering ble fagforeningsrepresentantene ytterligere bekymret for tempoet. På bakgrunn av det høye tempoet viste det seg at fagforeningsrepresentantene er bekymret for om den reelle medbestemmelsen er sikret. Våre funn viser også at fagforeningsrepresentantene ikke har opplevd noen tydelig motstand til nå. Behovet for å bli universitet var det delte meninger om, men i stor grad var det støtte om dette behovet. Hedmark sin campusmodell skapte usikkerhet med tanke på mulighet for å skape en felles kultur, og det var en bekymring for den geografiske avstanden mellom institusjonene. Selv om representantene til nå ikke hadde opplevd særlig grad av motstand ble det hevdet at motstand vil komme til uttrykk når den administrative organiseringen skal på plass.

Abstract This thesis aims to examine a merging process of two university colleges. This present study aimed to investigate: "How do union-representatives experience a merger process when they are in the middle of it?” We will examine this through two different dimensions: pace and resistance. To answer this issue we utilized theories regarding organizational changes, three questions about the basis of mergers, theories about the dimensions, in addition, we have extracted experiences from previous merger processes in the same sector, and we have conducted an empirical study of a merger process. The current political leaders of the state initiate the restructuring in the sector of university and university colleges. The purpose is to build stronger and more compact study- and research-communities. The current organizations are ever-changing and if one wishes to ensure successful development, one must adapt to the continual changes of the society. We have used a qualitative research-method to execute the examination in which we have interviewed five union-representatives represented by the former university colleges. Our findings show that union representatives regard the pace of the merger process as a critical factor, and they claimed that the pace has been fare to high. After the acceleration of the administrative organization, union representatives became further concerned about the pace. Due to the high pace, it became apparent that union representatives were worried about whether the real participation was secured. Our findings also show that union representatives have not experienced any clear resistance so far. There was divided opinions about the need of being a university, but there was largely support of this need. Hedmark`s campus model created and uncertainty in view of the opportunity to create a common culture, and there was concern about the geographical distance between the institutions. Although the representatives so far had not experienced any particular resistance, it was argued that resistance would be expressed when the administrative organisation is in place.