Show simple item record

dc.contributor.authorBlakseth, Margrethe
dc.date.accessioned2017-08-10T11:28:30Z
dc.date.available2017-08-10T11:28:30Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2450410
dc.descriptionMaster i folkehelsevitenskap med vekt på endringer av livsstilsvaner, 2017nb_NO
dc.description.abstractBakgrunn: Verdens helseorganisasjon (WHO) kom i 1978 med utsagnet og et ambisiøst mål kalt «Helse for alle i år 2000». I 2013 i Almaty ble det på nytt diskutert de globale utfordringene. Her ble det fokusert på to hovedtemaer, ulikheter i helse og den økte byrden av kroniske sykdommer. Hovedvekten ble lagt på samarbeid mellom helsevesenet og brukerne for å imøtekomme disse problemene. I Stortingsmelding 26 snakkes det om brukermedvirkning for pasienter og deres pårørende som en viktig løsning på dette problemet. Hovedmålet med oppgaven var å få et innblikk i hverdagen og den selvopplevde helsen til en kvinne med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). På verdensbasis estimeres det at KOLS vil bli den tredje største årsaken til død innen 2020. Astma- og allergiforbundet sine beregninger viser at det er ca. 370 000 som har KOLS i Norge. Av disse antar man at så mange som over halvparten ikke vet at de har diagnosen. KOLS pasienter sliter med sekundære problemer som blant annet angst. Det viser seg at de får utskrevet mer beroligende medisiner enn pasienter med psykiske plager, og at kvinner får utskrevet 25% mer enn sine mannlige pasienter. Metode: I dette forskningsprosjektet har forsker valgt å benytte kvalitativ metode med en induktiv tilnærming som bygger på teorier om fortolkning ved bruk av fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming. Ved å bruke en induktiv tilnærming bruker man kunnskapen fra et enkeltstående tilfelle til å si noe om et allment nivå (Malterud, 2013). Oppgaven er en singel-case-studie. Det er gjennomført et semistrukturert livsverdensintervju hvor en informant er intervjuet tre ganger over en periode på tre måneder. Det innsamlede datamaterialet ble analysert ved bruk av Giorgis fenomenologiske analyse. Resultat/ konklusjon: Resultatene viser at selvopplevd helse er et sammensatt fenomen for personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Helse er et fenomen uten konkrete svar. Det som kommer klart frem er at opplevelsen av egen helse er avhengig av mange faktorer som påvirker informanten i både positiv og negativ retning i forhold til fysisk og mental helse. Informanten har hatt positiv effekt på fysisk helse ved hjelp av fysisk aktivitet. Når det gjelder den mentale helsen så er det et gap. Det kommer frem at det er nødvendig å sette inn et større fokus på samtaleterapi og mestringsstrategier som vil hjelpe pasienter/brukere til å kunne takle stress og angst i hverdagen. For å øke livskvaliteten til KOLS pasienter vil det være gunstig å sette inn et større fokus på informasjon og opplæring for pårørende. I tillegg kunne det være vesentlig å utstyre pasienten med gode mestringsverktøy. I dette tilfelle vil Antonovskys teori om salutogenese og opplevelse av sammenheng (OAS) kunne være nyttig for å håndtere en utfordrende livssituasjon. Studien viser at det å skulle konkretisere egen helse er utfordrende. Et tema som diskuteres: «En kvinnes indre strid mellom gode vibrasjoner og negative refleksjoner». Kvinners tenkte forventninger til seg selv oppleves tyngende mentalt og fysisk. De er sin verste fiende. Dette er i tråd med De Beauvoirs tanker om kjønnsperspektiv. Med bakgrunn i dette forgår det en enorm kamp mentalt for å kunne innfri forventningene man tror andre utenforstående (pårørende, sosialt nettverk og samfunnet generelt) stiller de. Alle disse faktorene er med på å påvirke deres oppfattelse av egen helse og sykdom, og hvordan de mestrer det å leve med KOLS.nb_NO
dc.description.abstractBackground: In 1978 the World Health Organization (WHO) presented the ambitious goal and slogan «Health for all 2000”. In Almaty 2013 the global challenges were once again discussed with focus on two main themes, differences in health and the burden of chronical diseases. Their efforts were concentrated on cooperation between healthcare and their users to overcome these challenges. In the Norwegian parliament white paper 26, the relationship between user participation and their dependents were presented as key, and as a solution to this issue. The main goal of this assignment was to gain insight into everyday life and the self-perceived health of a woman with a chronic obstructive pulmonary disease (COPD). On world basis, it’s been estimated that COPD will become the third most common cause of death by 2020. The Norwegian asthma and allergy association estimate that there are approximately 370 000 cases of COPD in Norway, and presumably over 50% of these are unaware of their condition. COPD patients also struggle with problems such as anxiety, and are prescribed more sedatives than patients with mental health issues. In these cases, women are prescribed 25% more than their male counterparts. Method: In this research project, the researcher has decided to utilize qualitive methods with an inductive approach informed by theory of interpretation through phenomenological epistemology. By using an inductive approach, one can make general claims based on a single case (Malterud, 2013). This paper is a single case study. It builds on semi-structured life world interviews where the informant has been interviewed three times over a period of three months. The collected data has been analysed using Giorgi’s phenomenological method. Result/conclusion: The results show that self-perceived health is a composed phenomenon for people with a chronic obstructive pulmonary disease (COPD). Health is a phenomenon without concrete answers. What is clear, is that the perception of the informant’s own health depends on many factors that affect her in positive or negative ways related to physical and mental health. The informant has had a positive effect on physical health through physical activity. Regarding her mental health, there is a gap. The research shows that there is a need to place more efforts on therapy and coping strategies, to help patients/users tackle stress and anxiety in everyday life. To raise the quality of life for COPD patients it would be beneficial to provide more information and instruction for their dependents. In addition, it could prove essential to provide the patients with well-functioning coping mechanics. In this case, Antonovsky’s theory of salutogenesis and experience of interconnection could prove useful in handling a challenging life situation. The study shows that concretizing one’s own health is challenging. A theme of discussion is: «A woman’s internal battle between good vibrations and negative reflections». Women’s expectations of themselves are experienced as a burden mentally and physically. They are their own worst enemy. This is in line with De Beauvoirs thoughts on gender perspective. According to this, fulfilling these expectations that’s believed to be posed by outsiders (dependents, social network and society in general) is a massive mental struggle. All these factors affect their perception of their own health and condition, as well as how they cope living with COP.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectKOLSnb_NO
dc.subjectkronisk obstruktiv lungesykdomnb_NO
dc.subjectfenomenologinb_NO
dc.subjectkronisk sykdomnb_NO
dc.titleOpplevelsen av god helse på tross av KOLSnb_NO
dc.title.alternativeThe experience of good health despite of COPDnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800::Samfunnsmedisin, sosialmedisin: 801nb_NO
dc.source.pagenumber78


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record