Jeg prøver å gripe nuet. Hvordan tre lærere i voksenopplæringen takler ulike dilemmaer i hverdagen faglig og relasjonelt.
Abstract
Norsk:
Dette er en masteroppgave tilpasset opplæring ved Høgskolen Innlandet 2017. Bakgrunnen for studien er læreren som lærer og læreren som en hjelper for deltakere i voksenopplæringen for flerspråklige. Jeg har praksis ved flere ulike voksenopplæringssentra for flerspråklige. Ved flere anledninger kommer spørsmålet opp om hvor grensen går for hva vi lærere skal eller bør gjøre for våre deltakere i forhold til det som går ut over selve lærerjobben.
Flerspråklige deltakere ved voksenopplæringssentra er ikke en homogen gruppe. Det kan dreie seg om enslig ankomne ungdommer, asylsøkere på mottak, bosatte innvandrere i kommunen som går på introduksjonsprogram, arbeidsinnvandrere eller inngiftet ektefelle til en norsk mann eller kvinne. Alle har sine utfordringer. For de fleste er situasjonen at de er ganske nylig kommet til landet, at de har liten kunnskap om vårt land og kultur og at de i mange tilfeller kommer fra områder med krig eller diktaturvelde. Det vil i mange ulike situasjoner være behov for ulike former for hjelp ut over det som ligger i norsklærerens jobb. Spørsmålet er hvor grensen skal gå.
Mitt empiriske materiale bygger på dybdeintervju med tre lærere ved tre ulike voksenopplæringssentre. Jeg intervjuet disse lærerne bare en gang, og gjorde en fenomenologisk studie. Det jeg fant av tidligere norsk forskning på dette var en liknende studie gjort av Agderforskning (2013). Jeg fikk lov til å replisere på deres studie og jeg fikk også lov til å bruke deres intervjuguide, men jeg la til noen egne spørsmål for å gjøre prosjektet mitt. Mine begrep ble lærerrolle og tillit. Jeg studerte funnene mine i lys av Løgstrups eksempler på tillit, Nordahl og Larsen Damsgaard sine drøftinger av lærerrollen. I tillegg har jeg gjort bruk av en rapport om lærerrollen (2016) der et ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet drøfter hva lærerrollen er i dag og hvordan den kan utvikles.
Studien min viser at det er store forskjeller mellom de ulike lærerne hva de gjør i sin praksis, og hvor langt de strekker seg for å imøtekomme elevene. Alle tre er lærere med varme og empati som er sikre i sitt fag. Vi ser at en lærer blant annet tar på seg langt skjørt for å imøtekomme en religiøs gruppe. En annen lærer underviser med barn på armen for at mor skal komme seg ut og lære norsk. En tredje lærer er klar på hvor hennes grenser går som lærer. Hun vil derfor ikke ta på seg oppgaver ut over å være lærer, men er samtidig oppriktig i sitt engasjement for sine deltakere. Jeg har dermed funnet stor variasjon i praksis, ut fra hvilke spørsmål som dukker opp. Lærerne griper nuet og legger de ulike situasjonene inn i undervisningen. Alle tre lærerne får tillit hos sine deltakere, og anerkjenner deres hjelpebehov. Hva de gjør ut av elevenes behov for hjelp som går ut over norskundervisningen varierer. English:
The basis of this study is the teacher as a teacher, and the teacher as a helper toward participants of the adult education program for multilinguals in Norway. I have experience from a diversity of adult education centres for multilinguals. On several occasions, the question arises regarding boundaries as to what teachers shall or should do for our participants, concerning what goes beyond the teaching itself.
The multilingual participants at the adult education centres are not one homogeneous group of people. They can vary between youths without family present, asylum seekers at reception centres, settled immigrants in the community attending an introduction program, work immigrants or immigrants married to a Norwegian man or woman. Everyone has their challenges. In most cases, the situation is they recently arrived the country, they have little knowledge of our country and culture, and in many cases, they come from an area of war or dictatorship. In many situations, there will be a need for some form of help that goes beyond the limits of teaching. The question is where to draw the line.
My empirical research is based on in-depth interviews with three teachers at three different adult education centres. I interviewed these teachers once, and did a phenomenological study. My finding when going through earlier Norwegian research was a similar thesis by “Agderforskning,” (2013). They gave my permission to replicate on their thesis, and I was also given permission to use their interview guide, though I added some questions of my own to do my project. My terms became “teacher role” and “trust”. I studied my findings through Løgstrup’s examples of trust and Nordahl and Larsen Damsgaard’s debates about the teacher role. Additionally, I made use of a report about the teacher role (2016), where a committee of experts, point out by the Ministry of Education and Research, discuss the meaning of the teacher role today and how it may be developed.
My thesis show there are large differences between the teachers, what they do in their training, and how far they reach out in order to meet their participants’ needs. The three teachers interviewed all have warmth and empathy, and they are content with their major. We find a teacher wearing a long skirt to compel to a religious group. Another teacher instructs while holding a child in her arms to encourage mothers to educate. A third teacher is clear as to where her boundaries are. Therefore, she does not want to overstep the limits of teaching, but she is sincere in her commitment for her participants all the same. This shows I have found great variety in practice, depending on which question arises. The teachers seize the present and use various current situations as part of their education. All three teachers gain trust from their participants, and acknowledge their need of help. What they do in order to meet their students’ needs, apart from teaching itself, varies.
Description
Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Innlandet, 2017.