Krisestøtteverktøy: Aspekter som påvirker nytten av CIM

Abstract

Kommunenes krisestøtteverktøy, CIM, er i kommuneundersøkelsen til DSB oppgitt å være det blant fem alternativer som styrker samfunnssikkhetsarbeidet minst. Undersøkelsen vår har hatt som formål å belyse årsaker til hvorfor CIM fortsatt ikke nødvendigvis oppleves som nyttig. Dette for å kunne gi indikasjoner på hva som kan gjøres for å bedre nytten av verktøyet. Ved hjelp av dybdeintervjuer og grounded theory som metodisk tilnærming har vi funnet at menneskelige faktorer begrenser nytten av et verktøy som er normativt sett er virker bedre enn det er i praksis. Vi finner imidlertid også at flere har opplevelsen av at verktøyet ikke er så nyttig som det normativt skal være, og at det ikke nødvendigvis styrker kommunens proaktive tilnærming til beredskap. Etter å ha drøftet disse funnene, foreslår vi å forske mer på effekten av bruk av krisestøtteverktøy, ettersom det er grunn til å tro at bruken av CIM i kommunene ikke svarer til direktoratets forventing.

The Norwegian municipalities’ crisis management software, CIM, is in the annual survey from the Norwegian Directorate for Civil Protection reported to be the one among five alternatives that strengthens the work on preparedness the least. The purpose of this thesis is to enlighten why CIM still not necessarily is perceived as very useful and to indicate actions to be taken to improve the usefulness. By in-depth interviews and grounded theory as methodical approach, this thesis finds that human factors can affect the usefulness of a tool that theoretically can be very pertinent. The research also shows that CIM not necessarily contributes to the municipalities proactive approach to preparedness. After discussing these findings, this thesis suggests more research on the effectiveness of tools like CIM, since there is reason to believe that the municipalities use of CIM is not what is expected from the Norwegian Directorate for Civil Protection.