| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som utgangspunkt en undring over hvordan pedagoger vurderer og beskriver sin profesjonalitet i utfordrende møter, samt i hvilken grad kan og eventuelt bør anerkjennelsesbegrepet forstås innenfor pedagogisk profesjonalitet, og hva rommer anerkjennelse?
Honneth (2004) viser til anerkjennelse som kjernen i utvikling av individets selv. Han (ibid) videreutvikler anerkjennelsesbegrepet slik det presenteres hos Hegel (Honneth, 2004), og sier at det er i samhandling og samspill med andre oppfattelsen av anerkjennelse tydeliggjøres for selvet. Mennesket søker anerkjennelse i ulike former, og den grunnleggende, første formen kaller Honneth kjærlighet. Det er i denne formen barnet søker nødvendige representasjoner for morens tette følelseskobling, slik Honneth blant annet forstår ligger i vennskapsrelasjoner. Her møtes individenes subjekt, og likeverd mellom partene preger samspillet.
Denne forståelsen for anerkjennelsens dybde fremstår som vesentlig for pedagogisk profesjonalitet i møte med barn hvis atferd kan fremstå utfordrende. I en spesialpedagogisk sammenheng blir det avgjørende at barnet blir møtt med en profesjonell forståelse av likeverd i anerkjennelsen. På den måten dannes treleddede relasjoner i følge Skjervheim (1996), og man blir deltaker i den andres (her; barnets) virkelighet. I motsatt fall sier Juritsen og Østmoen (2015), står pedagogen i fare for å utøve sin definisjonsmakt ovenfor barnet ved å objektivere barnet med bakgrunn i forståelsen av hva det er, og ikke hvem det er.
Oppgaven er bygget opp over teori som betoner profesjonalitetsutviklingen som en balansert refleksjonsprosess mellom teoretisk forankring og praksisnærhet (Roland, 2015; Molander & Grimen, 2008; Arnesen, 2004; Hennum, Pettersvold & Østrem, 2015). Profesjonsbasert skjønn blir tematisert og vurdert å prege pedagogisk profesjonsutførelse (Molander & Grimen, 2008), og det profesjonelle språket – fagspråket – legger føringer i profesjonsutviklingen (Juritsen & Østmoen, 2015). Videre settes anerkjennelsesbegrepet inn i en narrativ (White, 2006) og trygghetsrelatert (Brandtzæg, Torsteinson & Øiestad, 2013) tilnærming. Det er gjort for å vise til hvordan den spesialpedagogiske kunnskap og profesjonell kompetanse kan møtes i utfordrende situasjoner.
Oppgaven er fundamentert innenfor kvalitativ forskning, og den hermeneutiske spiral har preget arbeidets framgang og balanse mellom egen førforståelse og det empiriske bidraget. Det har vært gjennomført samtaleintervju med 4 barnehagelærere, og intervjuene har vært introdusert med praksisfortellinger fra informantene. Analyse av datamaterialet er kodet, og kategoriene relasjon, bevissthet og refleksjon og forvalte ulik kompetanse har blitt stående som kategorier som er vurdert å representere informantenes samlede bidrag. Resultatene indikerer at informantene beskriver sin profesjonalitet med elementer fra teorien som er belyst i oppgaven. Deres beskrivelser er forankret i interne drøftinger i barnehagen, og kommer til uttrykk i intervjuene ved at informantene benytter hverdagsbegreper. | nb_NO |
