| dc.description.abstract | Mennesker har et medfødt behov for å kommunisere med omgivelsene og mye av læringen og utviklingen i oppveksten forutsetter at man kan bruke språk. For noen er dette en utfordring. Dette kan ha mange ulike årsaker. Barna kan ha en spesifikk språkvanske, de kan ha minnevansker, andrespråkvansker eller pragmatiske vansker. Uansett årsak eller diagnose vil resultatet være at de vil ha problemer med å bruke og forstå språk i ulike sammenhenger. I dagens skole er mye av undervisningen teoretisk og språkbasert.
Barn som har en vanske med språk, vil derfor møte utfordringer i stort sett alle fag på skolen. Også i fritiden er det å mestre språket en viktig faktor.
Forskning viser at det er en sammenheng mellom språk og relasjoner til andre og mellom språkvansker og psykisk helse (Ottem, 2009). Det er mindre forskning på hvordan barn som har en vanske med språk kan sies å trives på ulike arenaer der vansken er diagnoseuavhengig. Denne studien er et bidrag til økt kunnskap på dette området.
Målet med studien er å få mer kunnskap om hvordan det å ha vansker med språk kan påvirke hverdagen til barna det gjelder. Økt kunnskap kan føre til bedre forståelse for denne problematikken i skolen. Dette vil igjen kunne bidra til å utvikle praksis.
På grunn av barnas utfordringer med språk, er foreldrene intervjuet om sine barn i stedet for at jeg snakket med barna direkte. Jeg har også gjennomført en samtale med kontaktlæreren til hvert av barna for å få så mye informasjon om barna som mulig. I tillegg har jeg observert barna i skoletiden. Ved hjelp av narrativ analyse, er dette sammenfattet i to ulike narrativ – et der foreldrenes perspektiv kommer frem og et fra lærernes. Til grunn for han som i oppgaven omtales som Linus, er det historiene om tre ulike barn. Momenter fra observasjonen presenteres etter narrativene. Dette brukes til å kontrastere og belyse funn fra foreldre- og lærernarrativet.
Problemstilling for studien var «Hvordan vurderer foreldre og lærere trivselen på skolen og i fritiden til barn som har en vanske med språk?». Dette er undersøkt ved følgende forskningsspørsmål:
- Hvilke faktorer vurderer foreldrene som viktig for Linus sin trivsel?
3
- Hvilke faktorer vurderer lærerne som viktig for Linus sin trivsel?
- Hvordan påvirker foreldrenes og lærerens rolle ovenfor barnet hva de ser og legger vekt på?
Funn: Foreldre og lærer var relativt samstemte i sine fortellinger om barnet og hans vansker. Det var allikevel en vesentlig forskjell i hva de la størst vekt på. Lærer hadde et større vanskefokus mens foreldre i større grad hadde et mestringsfokus. Dette kan forklares med de ulike rollene de har overfor barnet. Skolens mandat er i henhold til opplæringsloven §1-1 at elevene skal få kunnskap og ferdigheter for å kunne delta i samfunnet og at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til elevene (Stette, 2015). Foreldrenes rolle er ikke bundet på samme måte, og de står derfor friere. I følge Hundeide (2008, s 170) vil lærers måte å definere elevene på også påvirke hvordan de ser seg selv. Det kan derfor være hensiktsmessig om skolen i større grad tar inn over seg perspektivet til foreldrene slik at man klarer å bygge opp under barnets sterke sider i skolearbeidet, ser hans styrker i større grad og unngår for stort vanskefokus.
Denne studien viser at barn med ulike språklige vansker kan trives godt, både på skolen og i fritiden. Det er allikevel viktig å være oppmerksom på at de kan ha en ekstra sårbarhet. Dette kan gjøre dem mer avhengige av at omgivelsene gir dem den støtten og tilretteleggingen de trenger enn det barn uten språklige vansker er. Også vår måte å se barnet på kan være en faktor som kan være viktig for barnets utvikling. Alle barn, uavhengig av eventuelle diagnoser, må møtes med en positiv og realistisk forventning om mestring. | nb_NO |
