| dc.description.abstract | Dette prosjektet er en kvalitativ studie som baserer seg på intervju med fem foreldre til barn i alderen 9-13 år som er diagnostisert med spesifikke språkvansker. Prosjektet har en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Følgende problemstilling belyses:
Hvilke mulige faktorer kan være med å påvirke selvoppfattelsen til barn med spesifikke språkvansker i barneskolen?
Prosjektet er en empirisk undersøkelse der jeg gjennom forskningsspørsmål og utvalgt teori belyser og behandler de fenomenene som informantene beskriver.
Grunntanken bak prosjektet er at kommunikasjon og språk er et grunnleggende behov for oss mennesker, både sett i forhold til dannelsen av selv’et og selvoppfatning. Språket høye status og makt vektlegges på mange av de arenaene som mennesket ferdes – både når vi er sammen med venner, på fritidsaktiviteter og i skolesammenheng. De forventningene som samfunnet og andre mennesker stiller på disse arenaene er høye – spesielt til det språklige aspektet. Mennesket vil føle på disse forventningene og vurdere seg selv deretter.
Prosjektet søker å bidra med innsikt og forståelse for hvorfor og hvordan det er viktig å legge til rette for gode erfaringer og mestring for barn med spesifikke språkvansker. Det vises også at samfunnet må ha toleranse for at vi mennesker er forskjellige. Konsekvensen av at faktorer som legger grunnlag for selvoppfattelsen til barn med spesifikke språkvansker blir avdekket, er at det pedagogiske ansvaret for positiv påvirkning kan identifiseres. Funnene i prosjektet kan ikke generaliseres, men de viser akkurat disse foreldrenes oppfattelse av forholdet mellom spesifikke språkvansker og selvoppfattelse hos deres barn.
De refleksjonene som jeg har gjort underveis vil påvirke og ha stor betydning for min egen yrkesutøvelse. | nb_NO |
