Låtskriving i ungdomsskolen

Abstract

Norsk: Mange ungdommer går gjennom store sosiale og følelsesmessige omveltninger. Låtskriving kan fungere som en flukt fra denne stressende hverdagen (Kratus, 2016). Et av formålene med musikkfaget er at elevene skal utvikle sine skapende evner og kreativitet (Utdanningsdirektoratet, 2016, Formål). Låtskriving kan fungere som et utgangspunkt for arbeid med flere aspekter ved musikkundervisningen. Det kan jobbes med musisering, tekniske ferdigheter, digitale verktøy, opphavsrett og musikalske elementer som rytme, form, dynamikk og klang. På denne måten kan potensielt mange kompetansemål bli dekket. Improvisasjon kan fungere både som et utløp for kreativitet (Watson, 2011), samt som en fremgangsmåte for låtskriving (Derrington, 2005). Det er viktig at læreren og eleven har samme syn på hva musikk og komponering er, og Hickey (2003) har systematisert låtskrivingsprosessen gjennom sin modell. Det kommer frem ulike syn på hvor tilbaketrukket eller aktiv læreren skal være, gjennom henholdsvis Green (2008) og Watson (2011) og Hickey (2003).

English: Many adolescents go through big social and emotional changes. Songwriting can act as an escape from their stressfull everyday life (Kratus, 2016). One of the purposes of the music subject is that students should develop their creative abilities and creativity (Directorate for Education, 2016, Purpose). Songwriting can work as a base for work on several aspects of music education. The students can work with performance, technical skills, digital tools, copyright and musical elements such as rythm, form, dynamics and sound. Potentially many of the competence aims can be met this way. Improvisation can work both as an outlet for creativity (Watson, 2011), as well as a method of songwriting (Derrington, 2005). It is important that the teacher and the students have the same view of what music and composing are, and Hickey (2003) has systematized the songwriting process through his model. There are different views on wether the teacher should be more passive or active, presented through Green (2008) and Watson (2011) and Hickey (2003) respectively.