Fra floke til vev: En casestudie om samhandling i arbeidskvalifisering av nyankomne flyktninger

Abstract

Samhandling, helhetlige tjenester, samarbeid og nettverk skal kjennetegne arbeidet med sammensatte problemstillinger. Det er en ide om at vi må bryte ned grensene mellom de silobaserte organiseringene av tjenester og få til styringsformer og samarbeidsformer som er tverrgående og mer effektive for å løse disse problemstillingene. Kvalifisering av flyktninger til arbeid er intet unntak fra behovet for koordineringen, og det er et sammensurium av ulike tjenestelinjer, lovverk, retningslinjer og prinsipper som skal navigeres i arbeidet. Denne oppgaven ser nærmere på to kommuner, Larvik og Levanger, for å se på hvordan samhandling mellom tjenestene påvirker utvikling av praksis med hensyn på kvalifiseringsarbeidet og hvordan det grenser opp mot policyarbeid på området. Nettverk som styrings- og arbeidsform har fått mye oppmerksomhet de siste årene, men begrepet kan være noe diffust, og litteraturen begrenser seg i stor grad til nettverk som består av offentlige og private aktører. I casekommunene, er derimot nettverkskonstellasjonene rundt kvalifiseringsarbeidet nesten utelukkende sammensatt av kommunale aktører. Likevel deler disse konstellasjonene mange av kjennetegnene ved styringsnettverkene beskrevet i nettverkslitteraturen, og litteraturen kan bistå den som vil både forstå og analysere fenomenet. I likhet med styringsnettverk, jobber samarbeidende aktører rundt kvalifisering i situasjoner kjennetegnet av gjensidig avhengighet, felles læring og forhandling i søken etter å skape offentlig mening. Litteraturen om helhetlig styring gir også noen gode knagger å henge analysen av kvalifiseringsnettverk på. Denne litteraturen er mer fokusert på koordinering av det offentlige tjenestetilbud (ofte også i samarbeid med sivilsamfunnet og private aktører), og forsøker på mange måter å beskrive helhetlige styringsgrep og dermed gi oppskriften for suksess samt beskriver fallgruver. Casene her faller et sted mellom disse to teoretiske tilnærmingene, og utfordrer både teoriutvikling og praksisutvikling ved å reise spørsmål om offentlige nettverk er også et viktig fenomen å forstå i likhet med offentlig-private nettverk, og om staten kan bedre berede grunnen for at samhandling skal skje.