Fra floke til vev: En casestudie om samhandling i arbeidskvalifisering av nyankomne flyktninger
Abstract
Samhandling, helhetlige tjenester, samarbeid og nettverk skal kjennetegne arbeidet med
sammensatte problemstillinger. Det er en ide om at vi må bryte ned grensene mellom de
silobaserte organiseringene av tjenester og få til styringsformer og samarbeidsformer som
er tverrgående og mer effektive for å løse disse problemstillingene. Kvalifisering av
flyktninger til arbeid er intet unntak fra behovet for koordineringen, og det er et
sammensurium av ulike tjenestelinjer, lovverk, retningslinjer og prinsipper som skal
navigeres i arbeidet. Denne oppgaven ser nærmere på to kommuner, Larvik og Levanger,
for å se på hvordan samhandling mellom tjenestene påvirker utvikling av praksis med
hensyn på kvalifiseringsarbeidet og hvordan det grenser opp mot policyarbeid på området.
Nettverk som styrings- og arbeidsform har fått mye oppmerksomhet de siste årene, men
begrepet kan være noe diffust, og litteraturen begrenser seg i stor grad til nettverk som
består av offentlige og private aktører. I casekommunene, er derimot
nettverkskonstellasjonene rundt kvalifiseringsarbeidet nesten utelukkende sammensatt av
kommunale aktører. Likevel deler disse konstellasjonene mange av kjennetegnene ved
styringsnettverkene beskrevet i nettverkslitteraturen, og litteraturen kan bistå den som vil
både forstå og analysere fenomenet. I likhet med styringsnettverk, jobber samarbeidende
aktører rundt kvalifisering i situasjoner kjennetegnet av gjensidig avhengighet, felles
læring og forhandling i søken etter å skape offentlig mening.
Litteraturen om helhetlig styring gir også noen gode knagger å henge analysen av
kvalifiseringsnettverk på. Denne litteraturen er mer fokusert på koordinering av det
offentlige tjenestetilbud (ofte også i samarbeid med sivilsamfunnet og private aktører), og
forsøker på mange måter å beskrive helhetlige styringsgrep og dermed gi oppskriften for
suksess samt beskriver fallgruver.
Casene her faller et sted mellom disse to teoretiske tilnærmingene, og utfordrer både
teoriutvikling og praksisutvikling ved å reise spørsmål om offentlige nettverk er også et
viktig fenomen å forstå i likhet med offentlig-private nettverk, og om staten kan bedre
berede grunnen for at samhandling skal skje.