”..den viktigste tiden i behandlingen min var jo de to åra etterpå i hybel med oppfølging..” : En studie av ungdommers opplevelser av oppfølgingens betydning etter utflytning fra ruskollektiv

Abstract

Formålet med denne kvalitative studien er å belyse betydningen av videre oppfølging for ungdom som flytter ut fra ruskollektiv etter et år i behandling. Studien tar for seg videre oppfølging gitt i regi av organisasjonen som også hadde ansvaret for dem da de bodde i ruskollektivet. Oppfølgingstiltakene jeg har valgt å undersøke er familiehjem, hybel og oppfølging i foreldrehjemmet. Dette har jeg valgt å gjøre ved å benytte meg av enkeltintervjuer med seks ungdommer. Ungdommene utviklet i sin tid så store vansker med rus og utfordrende atferd at plassering i institusjon etter barnevernloven § 4-24 eller § 4-26 ble ansett som nødvendig fra samfunnets side. Etter endt plasseringsvedtak bestemte alle ungdommene seg for å ta imot videre oppfølging gjennom ulike oppfølgingstiltak. Studien gir et innblikk i ungdommenes opplevelser og erfaringer med oppfølgingen de har mottatt, samt hvordan de vektlegger betydningen av å videreføre sin behandling etter at de har flyttet ut fra kollektivet. Problemstillingen og forskningsspørsmålene retter fokuset mot hvordan oppfølging ungdommene har mottatt, samt hva ved hjelpen ungdommene opplevde som spesielt nyttig. Jeg har valgt å ha et helhetlig perspektiv på ungdommenes problematikk, der jeg setter deres oppvekst i sammenheng med behovet for langsiktig hjelp og støtte. Dette forankres i nasjonal og internasjonal forskning på feltet. Ungdommenes utfordringer og behov for videre oppfølging belyses gjennom ulike teoretiske perspektiv som marginalisering, den forlengede barndom vs. overgangen som komprimert og akselerert, samt independence vs. interdependence. Studien retter fokuset mot hvordan ungdom med rus- og atferdsproblematikk må regne med å gjennomføre overgangen til voksenlivet langt raskere og med et snevrere støtteapparat rundt seg enn ungdom flest. På bakgrunn av ungdommenes erfaringer, opplevelser og meninger omkring temaet finner jeg at videre oppfølging etter plassering i ruskollektiv er særlig betydningsfullt, og et viktig tiltak for disse ungdommene i overgangen til voksenlivet. Alle ungdommene har rusfrihet og varig endring som mål for seg selv, og de opplever å ha behov for langsiktig hjelp og støtte for å få dette til. Oppfølgingen synes å bidra med kontinuitet, stabilitet og trygghet i ungdommenes liv, hvilket fører til at de får muligheten til å utvikle seg i positiv retning. Samtidig knyttes det noen samfunnsmessige problemstillinger til videre oppfølging av denne gruppen, og disse spørsmålene trekkes frem og drøftes avslutningsvis. Underveis og mot slutten reises flere poeng som kan være aktuelle for fagutvikling og videre forskning på området.