En inkluderende skole- ingen grenser? : En kvalitativ intervjuundersøkelse

Abstract

Dette prosjektet er en kvalitativ intervjuundersøkelse som tar opp temaet opplevelser av inkluderende praksis i skolen. Problemstillingen lyder: En inkluderende skole- ingen grenser? Annerledesheten i møte med idealene om inkludering, likeverd og tilpasning. Hvordan opplever foreldre til barn og unge med funksjonshemminger møtet mellom ideal og virkelighet? Bakgrunnen for problemstillingen er rapporter og undersøkelser i kjølvannet læreplanverket Kunnskapsløftet som kom i 2006. Disse viser en tendens til økende bruk av segregerende tiltak i spesialundervisningen. Vi ser at kommuner etablerer spesialavdelinger der barn og unge med funksjonshemminger får sin skolegang helt eller delvis segregert fra det ordinære tilbudet. Denne tendensen ser ut til å øke med alder og er mest tydelig på videregående (Tøssebro og Wendelborg, 2014). Tre forskningsspørsmål ble utarbeidet med fokus på hvordan foreldre til barn med funksjonshemminger har opplevd møtet med skolesystemet: 1. Hvorfor velger foreldre til funksjonshemmede barn i noen tilfeller et skoletilbud som virker segregert fra det ordinære tilbudet og hva ligger til grunn for deres valg? Opplever foreldrene at de har et reelt valg? 2. Hvordan opplever foreldre til barn med funksjonshemning at skolen legger til rette for deres barn i fellesskapet/ enhetsskolen? 3. Opplever foreldrene at grad av inkludering avtar etter som barnet deres avanserer oppover i skolesystemet? Det ble gjennomført samtaler med tre intervjupersoner og selv om dette er en smal undersøkelse, var det en del sammenfall i erfaringer hos de tre. Overganger mellom skoleslag, eller flytting til ny skole viste seg å være avgjørende faser der foreldrene opplevde å bli møtt med svært ulike holdninger i skolesystemet. Prosjektet peker på noen sentrale begreper i den norske skolen som tolkes og operasjonaliseres på ulikt vis. Slik usikkerhet får konsekvenser for de elevene som har en funksjonsnedsettelse. Julia Kristeva sine teorier om annerledeshet og nærhetens demokrati er sentrale i teori- og drøftingsdelen av prosjektet.