Systemorientert endringsarbeid - å sikre en god pedagogisk praksis i barnehage og skole.

Abstract

Norsk: Temaet for denne masteroppgaven er «Forbedret praksis». «Forbedret praksis» - er et systemorientert endringsarbeid for utviklingen av pedagogenes praksis i barnehage og skole. Metoden er utviklet av Pedagogisk/psykologisk tjeneste i kommunen forskningen er gjennomført. Systemarbeidet legger vekt på å støtte pedagogen i sin pedagogiske ledelse for at pedagogikken skal nå flest mulige barn i sin gruppe/klasse. Målet er at man ved bruk av minimumsstandarder kan løfte frem pedagogenes gode praksis og sette lys på hva de bør gjøre mer av, for så å veilede pedagogene til å sette seg individuelle utviklingsmål. «Forbedret Praksis» har oppfølging av ledere som et særskilt område i tillegg til observasjon og veiledning av pedagogene i praksis. Dette fordi det er et mål at arbeidet skal vedvare når «Forbedret Praksis» -teamet forlater enheten. Leder skal da drive utviklings- og endringsarbeidet videre. Forskningen i denne oppgaven har lagt vekt på leders rolle i systemarbeidet «Forbedret Praksis» i barnehage og skole. Det kommer frem av både teorien som ligger til grunn for oppgaven og funnene, at lederen har en avgjørende rolle i gjennomføringen og oppfølgingen av systematiske endrings- og utviklingsarbeid generelt, og her «Forbedret Praksis». Formålet med oppgaven har vært å bidra til å økt forståelse og innsikt i systemarbeidet «Forbedret Praksis» og hvilken rolle ledere har for at et slik endringsarbeid skal lykkes med sin initiering, implementering og institusjonalisering. Undersøkelsen har ikke et design som kan måle effekt, derfor ble det naturlig å se på respondentens opplevelser av eventuelle sammenhenger mellom «Forbedret Praksis» og enhetens utvikling av pedagogisk praksis. Det ble valgt et kvalitativ design ved bruk av observasjon og intervju som metoder for datainnhenting. Den vitenskapelig forankringen har en hermeneutisk og fenomenologisk tilnærming, og skal slik forsøke å forklare og tolke informantenes opplevelser og meninger. Samtidig må en som forsker være bevist at egne forståelse og forforståelse kan prege tolkningene av andres opplevelser og meninger. Dette er forsøkt synligjort under fremstillingen av funn. Det er avgjørende at forskere har et bevist forhold til dette og det er derfor forsøkt å holde en distanse fra egne forståelse og forståelser når datagrunnlaget i denne oppgaven skulle analyseres og tolkes. Fullan og Quinn (2016) sin teori om «sammenhengende nettverk» er brukt til å synligjøre og forklare hvordan et slikt systemisk endringsarbeid kan forstås. Denne teorien løfter tydelig frem lederen som «grunnmuren» i alt slikt arbeid. I analysen er funnen satt i sammenheng med det teoretiske grunnlaget for å dokumenter og underbygge funnene. Funne viser at lederen har en «nøkkelrolle» i arbeidet med «Forbedret Praksis». I tillegg indikerer funnen at FOP gjennom bruken av de ulike virkemidlene, minimumsstandard, praksisvandring, observasjon, veiledning og utviklingsmål, har sammenheng med pedagogisk praksis og barn og unges læring, gjennom å øke enhetens kollektive kapasitet og bidra i retning av et profesjonelt læringsfellesskap. Stortingsmelding 21«Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen» gir tydelig tegn på at barnehage- og skoleeiere i langt større grad enn tidligere trenger lokale verktøy for å gjennomføre og sikre gode systematiske utviklings- og endringsarbeider. FOP kan være et eksempel på et slikt systemorientert verktøy som her kan benyttes forankret på eiernivå. Gjennom denne undersøkelsen har vi sett at FOP kan bidra både barnehagen og skolen med systemiske prosesser for utviklings- og endringsarbeid.

English: The theme of this master thesis is «Forbedret praksis», FOP. “FOP” is a systematic alteration practice with the development of the pedagogical practice in preschool and in Schools in mind. The Educational Psychology Service (PPT) within the county of which the research has taken place, developed the FOP method. Alteration practices emphasizes the support of the Educator in their leadership of learning, so that the pedagogy can make an impact on all of the children in their group/class. The goal is that using minimum standards can accentuate good practice and highlight what the school or preschool institution needs to be doing more of, and then give the educators counselling and guidance to create individual goals of development. The support of the Leader is especially emphasized as an important part of the alteration practice, as is observation and mentoring of the educators in the practice field. This is because the underlining goal of FOP is lasting change and development, even after the FOP team has left the learning intuition. The Leader of the learning intuition is in charge of the continuation of the systematic alteration practice. The research underlining this thesis has emphasized the role of the school or preschool institutions leader within the FOP System, supported by theory and the findings if the research. The leader is the crucial force in the implementation of FOP specifically, and in a systematic alteration practice in general. The purpose of the thesis has been to contribute to the increased understanding and insight into systematic works of change like FOP, and what role the leader holds to succeed with its initiation, implementation and institutionalization, so that it can contribute to a lasting change on the pedagogical practice. We do not have a design to measure effect, so in this study it was natural to take the respondents experience into consideration. To answer the purpose of the study, we chose a qualitative design by using observation and interview as a method of the collection of data. The scientific ground has a hermeneutic and phenomenological approach, and seeks to explain and interpret the informant’s experiences and opinions, and at the same time acknowledge that the scientist understanding and pre-understanding within the given situation will affect the findings. This fact is attempted highlighted and clarified in the presentation of the findings. It is crucial that the scientists is conscious of this, we have therefore attempted to keep a distance between our own understandings and experiences while analyzing and interpreting the data. The theory of the Coherence Framework, by Fullan and Quinn (2016) has been used to highlight and explain the understanding of a systematic alteration practice. This theory clearly identify the leader as the foundation of which systematic changes are built upon. In the analysis, the findings are understood in coherence with the theoretical framework of the thesis, and underlines the leader as the key in working with systematic alteration practices like FOP. Additionally, the findings indicates that FOP through the use of the various tools – minimum standards, observation, mentoring and development goals, is connected to pedagogical practice and children’s learning by increasing a learning institution’s collective capacity, and contribute to cultivating collaborative cultures. In March 2017 the Ministry of Education approved the White Paper called “Desire to learn – early effort and quality in schools”. This document emphasizes that the school owners will now be granted more responsibility in School Development locally. It is determined that school owners that fail to lift the quality of the school to a minimum, will receive counselling. These changes in preschool and school, implies that the leaders of these institutions increasingly will be needing local tools to implement and secure high quality systematic development- and alteration practices. FOP could be an example of such a tool that could be used on a school owner level.