En refleksiv studie av avgangsprøver som diskursiv posisjonering.

Abstract

Norsk: Studier av avgangsprøver etter endt grunnskole har vist at en diskursiv endringsprosess har virket inn på oppgaveformuleringer og elevbesvarelser i norskfaget. Gjennom en studie av læreplanhistorie, eksamensoppgaver og elevbesvarelser undersøker jeg om tilsvarende utvikling har skjedd i videregående skole. Jeg prøver å avdekke strukturelle og ideologiske føringer for avgangsprøven, og utforsker hvordan eksamensoppgavene kan ses på som diskursiv posisjonering i utdanningsfeltet. Et viktig formål med arbeidet mitt er å legge til rette for refleksjon over hva diskursive posisjoneringer impliserer for vurderingspraksis og skriveundervisning i norskfaget. Med utgangspunkt i ulike teorier om skriving og diskursive formasjoner har jeg analysert eksamensoppgaver fra 2015 og 2016, samt elevbesvarelser som er vurdert til karakterene 5 og 6. Diskursanalysen min viser at eksamensoppgavene etterspør spesifikke skrivehandlinger som inngår i en dominant ferdighetsdiskurs. Avgangsprøvene etterspør kompetanse som er målbar. Funnene jeg har gjort har delvis overrasket meg. Selv om avgangsprøvene har endret form og innhold i takt med læreplanrevisjonene, synes det likevel å være mindre bevegelse på dette feltet enn i skriveundervisningen ellers. Jeg har også gjort funn som kan tyde på diskrepans mellom tekstkulturene i grunnskolen og den videregående skolen. Selvrealiserende skriving betones i større grad i grunnskolen, mens sakprosaskrivingen er den oppvurderte skrivehandlingen senere i utdanningsløpet. Dette er synlig i avgangsprøvene hvor de obligatoriske oppgavene utelukkende innbyr til denne type skriving.

English: Studies of final exams in lower secondary school have shown a discursive developmental process that has affected the language used in tasks, as well as the student papers, in the subject Norwegian language and literature. Through a study of revisions made in the national curriculum, exams, and exams papers, I am researching whether a similar development has taken place in upper secondary school. I am trying to discover structural and ideological directions applied in the final exams, and to explore how the exam tasks can be a discursive positioning in the field of education. An important goal for my work is to facilitate for reflection the implications of discursive positioning on evaluation and teaching in the subject Norwegian language and literature. With various theories in writing and discursive formations as my starting point, I have analyzed exams from 2015 and 2016, as well as exam papers graded with 5 or 6 (the two highest grades in the Norwegian system). My discourse analysis shows that exam tasks typically ask for specific writing skills that are part of a dominant ability discourse. The final exams ask for competence that can be measured. My findings have been partly surprising, as the final exams, despite some changes in accordance with the revisions in the national curriculum, have developed less than the actual teaching of writing skills. I have also found that there seems to be a discrepancy between the textual cultures in lower and upper secondary school. Writing as a part of self-realization is accentuated in lower secondary education, whereas academic writing is in the foreground in upper secondary education. This is evident in the final exams where the compulsory tasks exclusively ask for this type of writing skills.