Student Engagement with Curricular Literature in English. An Indication from Students in Tertiary Education.

Abstract

English: Previous research suggests that Norwegian students in higher education struggle with English academic literature (Hellekjær, 2009) and instruction (Hellekjær, 2010; Schwach, Brandt, & Dalseng, 2012). The present study seeks to explore student perceptions concerning curricular literature written in English, and asks: How do Norwegian learners in higher education engage with mandatory English academic literature, and how do their perceptions about English compare to their views on curricular literature in Norwegian? In order to investigate this, a mixed-method approach is implemented, namely a questionnaire (N=142) and single-person interviews (N=5). The study was carried out with the help of mainly graduate-level students from teacher-training programs attending higher education in Norwegian. Participants from the current study report that they prefer Norwegian over English texts, indicating a preference for reading in the mother tongue. Regarding reading in English, they report that they find English more difficult than Norwegian. A possible explanation of this experience of difficulty is that they spend more time on looking up novel words when reading English, something which is confirmed in the interviews. Thus, reading English is more time-consuming. There are concerns that Norwegian will be pushed out as a result of English’s increased presence in academia (Bukve, 2012; Gjengedal, 2013). However, indications are given that the students from the study do not consider English as an invading force, and if they do recognise its increased role, they do not care. This thesis sheds light on a little researched student group in the context of academic reading in English, namely students from teacher training programs. Recommendations are made to including more English at undergraduate-level to bridge the gap between secondary and tertiary education, namely by introducing academic English earlier and through texts which are not as complex as the ones found at graduate-level.

Norsk: Tidligere forskning påpeker at norske studenter i høyere utdanning strever med akademisk litteratur (Hellekjær, 2009) og forelesninger på engelsk (Hellekjær, 2010; Schwach, Brandt, & Dalseng, 2012). Denne undersøkelsen ønsker å undersøke hva studenter mener om pensum på engelsk og spør: Hvordan forholder norske studenter i høyere utdanning seg til pensumlitteratur på engelsk, og likeså, hvordan skiller synet deres på engelsk seg fra hvordan de forholder seg til pensum på norsk? For å undersøke dette, benyttes mixed methods, herunder spørreskjema (N=142) og intervjuer (N=5). Undersøkelsen omhandler i størst grad masterstudenter fra lærerutdanningsfag som tar høyere utdanning i Norge. Respondentene fra undersøkelsen svarer at de foretrekker norske over engelske tekster, noe som indikerer at de ønsker å lese på morsmålet sitt. Når det kommer til engelsk, svarer de at de syns engelsk er vanskeligere å lese enn norsk. En mulig forklaring på at de finner det vanskelig er at de rapporterer å bruke mer tid på å slå opp ukjente ord når de leser engelsk, noe som også bekreftes av deltakerne i intervjuene. Med andre ord: å lese engelsk er tidkrevende. Det foreligger bekymringer tilknyttet norsk sin posisjon i akademia ved at engelsk blir stadig mer dominant (Bukve, 2012; Gjengedal, 2013). Studentene fra denne oppgaven ser ikke ut til å være enige i at engelsk invaderer akademia, og i den grad de er enige i det, ser de ikke ut til å bry seg noe om det. Undersøkelsen kaster lys over en gruppe som er lite studert tidligere, nemlig studenter fra lærerutdanningsprogrammer. Det foreslås å inkludere engelsk tidligere i utdanningsløpet for å redusere gapet mellom ordinær og høyere utdanning. Ved å introdusere engelske tekster på bachelornivå vil studentene møte akademisk engelsk tidligere og tekstene vil kanskje ikke være like komplekse som de en ofte finner på masternivå.