Økonomistyring i statlige virksomheter Statlige økonomilederes opplevelse av endringer i regelverk og rammevilkår

Abstract

Statlig økonomistyring har gjennomgått store forandringer de senere årene. Viktige endringer er blant annet innføring av en standardisert kontoplan, krav om obligatorisk årsrapport og frivillig innføring av statlige regnskapsstandarder (SRS). Problemstilling i oppgaven er hvordan statlige økonomiledere opplever at disse endringene har påvirket økonomistyringen i statlige virksomheter. Jeg har i denne avhandlingen bare vurdert virksomheter som har gjennomført alle de tre endringene. For å besvare problemstillingen har jeg valgt å se nærmere på hvordan endringene har påvirket tilgang på og bruk av ny økonomisk styringsinformasjon. Videre har jeg sett på hvordan endringene har påvirket kvaliteten på økonomistyringen, målt opp mot kriteriene budsjettkontroll, ressursstyring og prioriteringsevne. De viktigste funnene i avhandlingen er at økonomiledere i staten opplever at endringene har ført til en positiv utvikling i statlig økonomistyring. Både innføring av standard kontoplan, obligatorisk årsrapport og SRS har bidratt til at virksomhetene har fått tilgang på bedre styringsinformasjon. Når det gjelder bruk av den nye informasjonen er det imidlertid fortsatt et stort uutnyttet potensial, særlig gjelder dette bruk av periodisert regnskapsinformasjon. Studien viser at bruk av periodisert styringsinformasjon øker med erfaring, og studien underbygger således andre rapporter som konkluderer med at det tar tid å hente ut økt nytte av SRS. Økonomilederne i virksomhetene opplever det som negativt at overordnet departement i liten grad etterspør og nyttiggjør seg av ny tilgjengelig styringsinformasjon. Departementene bekrefter at de kunne vært bedre til å anvende den nye informasjon, og da særlig periodisert regnskapsinformasjon, men peker også på at Finansdepartementets ensidige fokus på kontante størrelser bidrar til at dette blir hovedfokus også for fagdepartementene. Gjennomgående er erfaringen at bruk av periodisert regnskap også gir bedre kvalitet på kontante prognoser, og derigjennom bidrar til god budsjettkontroll. Periodisert regnskap bidrar også positivt i ressursstyring og prioriteringsevne, men her er det fortsatt er et stort uutnyttet potensial. Obligatorisk årsrapport har bidratt til økt fokus på behovet for å koble resultater med økonomiske data, men også her er det fortsatt store muligheter for videre forbedring.

Abstract (engelsk sammendrag) Financial management in central government has undergone major changes in recent years. Important changes include implementation of a standard chart of accounts, a standardized mandatory annual report, and voluntary use of central government entity accounting standards (SRS) based on accruals principle. The topic of this thesis is government financial managers’ experience related to how these changes have influenced financial management in central government entities. Entities that have not implemented SRS are not considered in this thesis. In order to examine this topic I have chosen to look further into how the changes have influenced the access to and use of new financial management information. Furthermore, I have looked into how the changes have affected the quality of financial management, measured against the criterias budget control, resource management, and ability to prioritize. The most important findings in this thesis are that financial managers observe that the changes have led to a positive development in financial management. Both the standard chart of accounts, mandatory annual reporting, and use of SRS has improved access to financial management information. With regard to the actual use of new information, there still remains potential for further use, especially with respect to information deriving from accrual accounting. This study shows that improvements owing to the use of accruals based financial information increase with experience, and subsequently this study substantiates other reports concluding that it takes time to get the full effects of these kind of changes. My study finds that financial managers express dissatisfaction at the underutilization of the new financial information by their executive ministry. The Ministries confirm that they could have been better at making use of the new information, specifically with regards to accruals account information. However, they point out that the Ministry of Finance’ narrow focus on cash based accounts also makes this the main focus of their own ministry. The overall experience is that the use of accruals principle results in better quality on the cash-based prognosis, and thus to good budget-control. Accruals based accounts contribute to enhanced resource management and ability to prioritize, but there is still a potential for improvement. The mandatory annual report has contributed to a stronger focus on the need to complement operational results with financial data. However, there is still potential for further improvement.