Har forvaltningsreformen i 2010 oppnådd målsettingen om en mer effektiv forvaltning av vegsektoren?

Abstract

Denne oppgaven er en kvalitativ studie av administrative/økonomiske effekter av «Forvaltningsreformen 2010» innenfor vegområdet i Norge. Oppgaven tar for seg tre fylkeskommuner og tre vegavdelinger i Statens vegvesen, og hensikten er å forsøke å avdekke hvorvidt forvaltningsreformen 2010 har ført til en mer effektiv forvaltning av vegområdet. Med utgangspunkt i yrkesvalg, interesse og relevant litteratur har jeg ønsket å se på ett av denne reformens mål om «en mer effektiv offentlig forvaltning». Jeg har opplevd dette som en god plattform for å undersøke det jeg opplever som et spennende område å studere. Jeg mener masteroppgaven har undersøkt forhold som ikke tidligere er evaluert i vegsektoren, og at oppgaven bidrar til en bredere evaluering av forvaltningsreformen. Oppgavens teoretiske rammeverk har vært et viktig hjelpemiddel i arbeidet med analysen av datagrunnlaget. For å besvare problemstillingen har jeg benyttet kvalitativt dybdeintervju som datainnsamlingsform. I tillegg er mine respondenters utsagn og innspill avstemt mot utviklingen i «harde data» slik som endret ressursbruk, endringer i bemanning etc. Jeg håper min bruk av teori og metodiske tilnærming har fått frem de forholdene som bidrar til å avdekke forventingene om reformens mål om en «mer effektiv forvaltning». Datautvalget består av tre fylkeskommuner og tilhørende vegavdelinger i Statens vegvesen. Samlet er det seks respondenter, tre fra hver organisasjon. Respondentene har og har hatt en sentral rolle i samarbeidet mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen, alle er ledere og ansvarlig for styringsdialogen mellom de to organisasjonene. Datagrunnlaget kunne med fordel vært større, og har gjort at jeg er forsiktig med å foreta en generalisering av mine funn til å gjelde alle fylkeskommunene/hele Statens vegvesen. Tolkninger og funn i oppgaven baserer seg derfor på et relativt begrenset datagrunnlag. Av hensyn til formelle krav knyttet til oppgavens omfang, begrenset tid og kapasitet har det ikke vært mulig for meg å foreta en mer omfattende datainnsamling. Funnene i min studie må derfor tolkes med varsomhet, likevel tror jeg oppgaven kan inngå i en bredere evaluering av de samlede forventningene i Forvaltningsreformen 2010, og de mål reformen hadde knyttet til vegsektoren.

Engelsk sammendrag (abstract) This assignment is a qualitative study of the administrative / economic impact of the "Administration Reform 2010" in the road area in Norway. The task involves three county municipalities and three road departments in the Norwegian Public Roads Administration, and the purpose is to try to find out whether the 2010 reform reform has led to more efficient road management. Based on career choices, my interest and relevant literature, I have wanted to look at one of this reform's goal of "a more efficient public administration". I think this as a good platform to investigate what I experience as an exciting area to study. I think the Master's thesis has examined issues that have not previously been evaluated in the road sector, and that the task contributes to a broader evaluation of the management reform. The theoretical framework of the assignment has been an important tool in the analysis of the data. To answer the problem, I have used qualitative depth interviews as data acquisition. In addition, my respondents' statements and inputs are tuned to the development of "hard data" such as changed resource usage, changes in crew etc. I hope my use of theory and methodological approach has revealed the conditions that help reveal the expectations of the reform's goal of a "more efficient management". The data committee consists of three county municipalities and associated road departments in the Norwegian Public Roads Administration. Overall, there are six respondents, three from each organization. Respondents have and have played a central role in the cooperation between the county municipality and the State Road Administration, all of which are leaders and responsible for the management dialogue between the two organizations. The data could have been greater and I have taken care of generalizing my findings to apply to all county municipalities / the entire Norwegian Public Roads Administration. Interpretations and findings in the assignment are based on a relatively limited data. For The sake Of formal requirements related to the scope of the assignment, limited time and capacity, it has not been possible for me to undertake a more comprehensive data collection. My findings in must therefore be interpreted with caution, yet I believe that the task may be part of a broader evaluation of the overall expectations of the 2010 Government Reform and the goals the reform had attached to road management in Norway.