Erverv av landbrukseiendommer – eiendomsstruktur og mulige konsekvenser av endringer i konsesjonsreglementet

Abstract

Stortinget har bedt regjeringen komme med forslag til endring av konsesjonsvilkår med tilhørende lovverk og forskrifter for landbrukseiendommer. Forslagene behandler både vilkår knyttet til landbrukseiendommenes karakter (arealtyper og - størrelser, bebyggelse, omsetningspris), erververs stilling (familietilknytning) og delingsvilkår. Endringene kan dermed omfatte både kon-sesjonsloven, odelsloven og jordloven. Regjerings forslag foreligger, soen ultimo juni 2016, som et høringsdokument. Rapporten gjennomfører på oppdrag fra Norges Bondelag en vurdering av hvilke konsekvenser de foreslåtte endringene har for eiendomsstrukturen i landbruket. Analysene i rapporten bygger på kobling av tallmateriale fra Landbruksregistrert (per 20. april 2016) (arealdata og produsentnummer), Statistisk sentralbyrå for data om omsetning av land-brukseiendommer (omsetningsbeløp, fritt salg eller familieerverv) og grunneiendom, adresse og bygningsregistret (GAB). Det er 204 096 landbrukseiendommer i analysen, hvorav 165 975 har minst 5 dekar jord (overflatedyrket eller fulldyrket) eller minst 25 dekar produktiv skog og 57 158 landbrukseiendommer har tilknyttet produsentnummer (og et utvalg av disse igjen mottar produksjonstilskudd – hvor mange inngår ikke i denne analysen). I dette sammendraget gjengis kun enkelte tall for landet som helhet. For variasjon mellom landsdeler og fylker, vises til teksten. Det er videre gjennomført en sammenlikning med rele-vante landbrukspolitiske problemstillinger i Sverige og Sveits. Det vises også her til de respektive avsnittene. Tallmaterialet gir ikke grunnlag for kvantitativt basert analyse av hvilke konsekvenser endringer i delingsreglementet (tilhørende jordloven) kan ha for eiendomsstrukturen. Den problematikken er derfor kun behandlet i den avsluttende drøftingen, og da i forhold til formålet med konsesjonsloven. Analysene viser at endringer i arealvilkår for konsesjonsfrihet (økning fra ikke mer enn 25 dekar jord til 35 dekar jord, uendret krav om ikke mer enn 100 dekar totalt), fører til at andelen fritatte erverv øker fra 33,7 % til 36,2 % av landbrukseiendommene, det vil si en økning på 7,4 %. Økningen er om lag den samme enten eiendommene har tilknyttet produsentnummer eller ikke. Det er 31 263 landbrukseiendommer som krever konsesjon dersom fritt salg, men som er konsesjonsfri uten boplikt om den selges innen familie. Dette tallet øker med 25 % eller 8010 med 35 dekar dyrkbar jord som ny regel. Skogareal er 500 dekar skog uansett regelendring eller ikke i dette tallet. Konsekvenser for unntak på grunn av erververs stilling (erverv innen familie og boplikt uten konsesjon) i kombinasjon med areal jord (fra 25 til 35 dekar overflate- og fulldyrket) viser at nye 7,4 % av landbrukseiendommer (med bolig / beboelseshus – totalt 155 766 landbrukseiendommer i vårt materiale) blir unntatt boplikt med foreslåtte endringer. Hva angår jord, skog og erverv innen familie og forholdet til konsesjon og boplikt på de 157 566 eiendommene som har beboelseshus, så vil nye 11 503 eiendommer bli unntatt dersom kravet til jordareal endres fra inntil 25 dekar til inntil 35 dekar; det er 7,3 % av totalen. Arealbetraktet medfører endring i konsesjonsbetingelsene fra maksimalt 25 til 35 dekar til at mens 4,6 % av jordarealet (fulldyrket og overflatedyrket) er konsesjonsfritt, så blir 6 % av area-let konsesjonsfritt. Selv om dette er en økning på 31,9 %, så er det allikevel relativt små tall. Jordbruksareal (overflatedyrket og/eller fulldyrket) og for landet under ett som blir «frigitt» som følge av regelendring knyttet seg til erververs stilling, blir i underkant av 350 000 dekar jord. Det tilsvarer 4,3 % av jordarealene (overflate- og fulldyrka). Det gis ikke her noen sammendrag av den avsluttende drøftingen, men vises til teksten her.