The Trickster as Critical Stance in the Postmodern Fiction of Maxine Hong Kingston, Ishmael Reed, and Thomas King.

Abstract

English: The focus of this master thesis is the trickster, a culture hero of indigenous mythologies and also the frequent protagonist of postmodern fiction with multiethnic roots. The analysis focuses on the trickster in three American novels of such nature, Ishmael Reed’s Mumbo Jumbo (1972), Maxine Hong Kingston’s Tripmaster Monkey: His Fake Book (1989), and Thomas King’s Green Grass, Running Water (1993). The aim of the project is to identify linguistic and discursive characteristics of the trickster that can be applied in an educational context, namely the acquisition of critical skills. Tricksters live on the borderline of discourses, achieving their ends through trickery, transformative skills and the ambiguity of their antics, often for the greater good of mankind. They also represent linguistic formations and modes of storytelling, which in postmodern works point to the socially constructed nature of our worlds, as well as the fallacies of one-sided representation. The thesis finally concludes that the reading and understanding of such linguistic-discursive formations enables learners with a critical language awareness that helps dealing with the ambiguity of language as a means of representation.

Norsk: Denne masteroppgaven fokuserer på tricksteren som kulturhelt i urmytologier og protagonist i postmoderne litteratur med multietniske røtter. Analysen dreier seg rundt tre Amerikanske romaner med slike trekk: Ishmael Reeds Mumbo Jumbo (1972), Maxine Hong Kingstons Tripmaster Monkey: His Fake Book (1989) og Green Grass, Running Water (1993) skrevet av Thomas King. Prosjektets mål er å identifisere tricksterens språklige og diskursive kjennetegn som kan brukes i en undervisningssammenheng, nemlig tilegnelsen av kritiske kompetanser. Trickstere eksisterer i grensesonen mellom diskurser, hvor de får sine vilje gjennom lureri, sine evner av metamorfose og tvetydigheten i sine handlinger, som virker ofte til menneskehetens gode. De representerer også språklige strukturer og måter for historiefortelling som i postmoderne verk viser våre virkeligheter som sosialt konstruerte og som utpeker feilslutninger i ensidige representasjoner. Oppgaven kommer fram til at gjennom å lese og forstå slike språklige-diskursive strukturer blir elevene i stand til å bruke en såkalt kritisk språkbevisthet som hjelper å takle tvetydigheten til språket som representasjonsmiddel.