Elever med både høyt evnenivå og faglig nivå. En kvantitativ studie av forhold som påvirker realisering for evnerike elevers læringspotensial.

Abstract

Norsk: Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring er skrevet ved Høgskolen i Hedmark våren 2017. Det er en kvantitativ studie, av elever med høyt evnenivå og høye skolefaglige prestasjoner og deres svar på trivsel, relasjon og undervisning/fag. Det er sett på betydningen av differensiering. Dette er en empirisk undersøkelse som bygger på kartleggingsundersøkelse fra SPEED-prosjektet. SPEED prosjekt er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Hedmark og Høgskulen i Volda. Jeg har tatt for meg elevene sine besvarelser på trivselen, relasjonen de har med læreren sin og hvordan de synes undervisningen og fagene er på skolen. Her er det elever fra 5 til9 trinn som har svart. Mitt utvalg av informanter har jeg tatt ut ved å bruker kontaktlæreren sin besvarelse på de elevene han anser som å ha evnenivå 5 sammenlignet med sine med elever, og de med 6 i skolefaglige prestasjoner i norsk, matematikk og engelsk. Analysene som er brukt er fremstilt gjennom programmet SPSS, hvor jeg har brukt reliabilitetsanalyser, frekvensanalyser og foretatt med signifikanstesting ved å bruke T-test. Gjennom forskningen min har jeg sett på om elevene trives på skolen, og om det finnes noen forskjell på hvordan gutter og jenter opplever skolen. Hovedmålet med denne empiriske undersøkelsen er å se hvordan tilpasse opplæringen til de evnerike slik at de bedre kan nå sitt læringspotensial. Dette er min problemstilling som jeg har brukt som en rød tråd gjennom teorien, analysene og drøftingen. Funnene viser at elevene trives stort sett på skolen, og har en god relasjon med sin lærer. Det er en større andel av jenter som læreren har ansett til å ha høyt evnenivå og de beste skolefaglige prestasjonene enn gutter. Elevene kan oppleve at de kjeder seg i timene, og får samme oppgaver i matematikk som de øvrige elevene. Her blir det i drøfting tatt opp ulike former for differensiering knyttet opp til tilpasset opplæring. Funnene viser også betydningen til anerkjennelse hentet fra Honneths teori, og hvilke konsekvenser elevene kan få ved manglende tilpasset opplæring.

English: This master thesis in adaptive education was written at Hedmark University of Applied Sciences, in the spring of 2017. It is a quantitative study, of students with high levels of giftedness and high levels of scholastic achievements, with a look at their well-being, relationships and education/subjects. One focus has been the role differentiation in education. This is an empirical inquiry, built upon the survey from SPEED-project. SPEED-project is a collaboration-project between Hedmark University of Applied Sciences and Volda University College. I have looked at the students’ answers with regards to their well-being, their relationship with their teacher and what they think about their education and the subjects they are studying. The students involved are from the 5th – 9th grade. My selection of candidates is based upon which students the main-teacher views as having a giftedness level of 5 compared to the other students and those with level 6 in academic achievements in Norwegian, mathematics and English. The analyzes were produced with the help of the SPSS-program, where I used reliability-analysis, frequencyanalysis and significance-testing by using a T-test. Through my research, I have looked at whether the students enjoyed their time at school and whether there is any difference in how boys and girls experience school. The main purpose with this empirical inquiry is to see how to adapt education to help the gifted better achieve their learning-potential. This has been my main focus through the theory, analyzes and discussion. My findings show that the students mostly enjoy their time at school and that they have a good relationship with their teachers. There is a greater percentage of girls that are evaluated by the teacher as having a higher level of giftedness and better scholastic achievements than the boys. The students may experience boredom in the classroom and may receive the same tasks in mathematics as the other students. In this case the discussion looked at different forms of differentiation with regards to adaptive education. The findings also show the value of recognition from Honneth’s theory and what the consequences might be for the students with a lack of adaptive education.