Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNordahl, Thomas
dc.contributor.authorEgelund, Niels
dc.contributor.authorNordahl, Sigrid Øyen
dc.contributor.authorSunnevåg, Anne-Karin
dc.date.accessioned2018-06-07T13:19:53Z
dc.date.available2018-06-07T13:19:53Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-8380-041-8
dc.identifier.issn2535-4140
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2500893
dc.description.abstractI denne kartleggingsundersøkelsen i alle grunnskoler og kommuner i Hedmark har elever, foreldre, lærere og skole­ledere vært informanter. Svarprosenten er gjennomgående svært høy, så vi kan med høy grad av sikkerhet si at resultatene som presenteres er representative for Hedmark. Det må imidlertid tas et lite forbehold for foreldrenes svar selv på grunn av noe lav svarprosent, selv om den er høyere enn i de fleste andre foreldreundersøkelser. Selv om resultatene som presenteres innebærer en sammenligning av både kommuner og regioner, er ikke hensikten rangering. Hensikten med denne rapporten er å gi kommuner og skoler et grunnlag for sine egne refleksjoner og analyser, og samtidig peke på noen områder vi ser som særlig viktige. Et hovedfunn er at det er stor variasjon mellom kommuner og mellom skoler i fylket. Det er imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom de fire regionene i Hedmark, og vi kan derfor ikke si at kommunene i en region har entydig klart bedre resultater på de fleste indikatorer. Glåmdalen skårer f.eks. godt på foreldrene støtte til lekser og skolegang, Nord-Østerdal-elevenes opplevelse av læringsmiljøet og i noen grad deres faglige kompetanse er god, Sør-Østerdal skårer godt på elevens faglige trivsel og lærernes støtte til elevene, mens på Hedmarken er det godt samarbeid mellom lærere, samarbeid mellom skoleledere og mellom skoleeier og skoleledelse. I skolefaglige prestasjoner utgjør forskjellene mellom skolene opp mot ett standardavvik mellom den høyest presterende og lavest presterende skolen. Det utgjør minst to års forskjell i skolefaglige prestasjoner i gjennomsnitt mellom elevene. Dette er så store forskjeller at det ikke kan forklares av ulikheter i foreldrenes utdanningsnivå eller skolenes økonomi. Disse forskjellene er altså knyttet til skolekvalitet. Det er viktig å understreke at disse forskjellene også uttrykker at det finnes meget gode skoler i Hedmark, og den praksis som er i disse skolene bør andre skoler lære av. I denne kartleggingsundersøkelsen har alle elever, også på småskoletrinnet, uttrykt hvordan de opplever læringsmiljøet i skolen. Hedmark er det første fylket i Norge der det er gjennomført en slik kartlegging med elever fra 1. til 4. trinn som informanter. Resultatene er generelt meget positive, og de uttrykker at elevene på småskoletrinnet trives i skolen, har venner og et godt forhold til lærerne sine. Implisitt viser dette at lærerne på de lavere klassetrinnene ivaretar elevene på en god måte. Likevel er det viktig å få fram at det finnes elever på småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet som har en vanskelig skolehverdag. Disse elevene opplever lite mestring, de er ofte ensomme og alene, noen er utsatt for mobbing og de har heller ikke noe særlig godt forhold til lærerne. Dette er barn og unge som er i en sårbar posisjon og som kan dra med seg negative erfaringer fra skolen, som vil prege dem videre i livet. Selv om dette ikke er mange elever, er det alvorlig for dem det gjelder. Vi finner også store forskjeller både i elevenes sosiale og faglige kompetanse når vi sammenligner foreldrenes utdannings­nivå. Barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå ligger ca. to år etter i skolefaglige presta­sjoner sammenlignet med barn av foreldre med mer enn tre års høyere utdanning. Dette kan tolkes som et uttrykk for at grunnskolene i Hedmark ikke klarer å gi alle elever et likeverdig opplæringstilbud, og at vi i større grad bidrar til sosial reproduksjon enn sosial mobilitet. Gutter og jenter uttrykker selv at de i hovedsak har et like trygt og inkluderende læringsmiljø, og de er også gjennomgående like fornøyd med undervisningen. Men i kontaktlærernes vurderinger av elevene er det store kjønnsforskjeller. Her kommer jentene klart best ut i både sosiale kompetanseområder, motivasjon og arbeidsinnsats og skolefaglige prestasjoner. I kjønnsforskjellene er det også variasjon mellom regionene – størst i Glåmdalen og minst på Hedmarken. I analysene har vi også sett på forskjeller og likheter mellom store og små skoler. Disse analysene viser at skole­størrelse ikke er en faktor som er spesielt viktig for skolekvalitet. Det er ikke slik at elever i små skoler og klasser opplever et mer inkluderende læringsmiljø eller har et bedre læringsutbytte enn elever i store skoler i Hedmark. Internasjonal forskning viser at skoler med gode resultater ofte har en sterk kollektiv kultur der lærerne samarbeider nært. På dette området er det variasjoner i Hedmark, og samarbeidet mellom lærerne om undervisningen og elevene kan videreutvikles. Det ser ut til å være behov for sterkere profesjonelle lærende fellesskap av lærere og skoleledere i fylket. Dette er også et viktig satsingsområde i «Kultur for læring». Tilknyttet dette finner vi også at mange skoleledere i sterkere grad bør prioritere kompetanseheving av lærere og det vi ofte uttrykker som pedagogiske ledelse. Det er også relativt store variasjoner i kommunenes utøvelse av skoleeierskapet. Enkelt kommuner i Hedmark ser ut til å drive en aktiv og støttende utvikling av skolene sine, mens andre kommuner framstår som distanserte eiere. Dette kan gjøre det vanskelig å være skoleleder fordi den støtten de trenger ute på skolene og de forventingene de er avhengig av ikke er tydelige.nb_NO
dc.description.abstractEnglish: In this survey study of all primary and lower secondary schools in all municipalities in Hedmark, students, parents, teachers, and school leaders have been informants. The response rate has been high throughout, so we can with a high degree of certainty claim that the results that are presented are representative for Hedmark. However, some caution should be exercised with regards to the parents, as their response rate is somewhat low, even though it is higher than most other parent surveys. Even though the results presented here entail a comparison of both municipalities and regions, the intention is not to rank these. The purpose of this report is to provide municipalities and schools a foundation for their own reflections and analyses, and at the same time point to some areas of particular importance. A key finding is that there is considerable variation between municipalities and schools in Hedmark County. There are, however, no systematic differences between the four regions in the county, so we cannot claim that the municipalities in one region have unequivocally better results on most indicators. Glåmdalen, for instance, scores well on parents’ support of homework and schooling, students in Nord-Østerdal have a high score on their perception of academic enjoyment and teachers’ support of their students, Sør-Østerdal scores high on collaboration between teachers, collabo­ration between school leaders, and between school owner and school leadership. In terms of academic achievement, the differences between schools constitute one standard deviation between the high­est and lowest achieving schools. That signifies a difference of at least two years of academic achievement between the students. These differences are so great that they cannot be explained by differences in the educational level of the parents or the schools’ economy. These differences must then be associated with school quality. It is important to emphasise that these differences signify that there are very good schools in Hedmark, and that the practices at these schools should serve as a model for other schools to learn from. In this survey study all students, also the youngest ones, have expressed how they experience the learning environment in school. Hedmark is the first county in Norway where such a survey has been carried out with informants in grades 1 through 4. The results are generally very positive, and they indicate that the students in the lower grades thrive in school, have friends and a good relationship with their teachers. Implicitly this shows that the teachers in the lower grades take care of their students in a good way. Nevertheless, it is important to point out that some students at all grade levels who struggle in their everyday life in school. These students experience little mastery, they are often alone and lonesome, some suffer from bullying, and they do not have a good relationship with their teachers. These are children and youth who are in a vulnerable position and who can experience negative experiences from school that they will carry with them. Even though these are not many students, this is a serious matter for those in question. We also find great differences between both students’ social and academic competence when we compare their parents’ educational levels. Children of parents with lower secondary as their highest educational attainment are approx. two years behind children of parents with at least three years of higher education in terms of academic achievement. This can be interpreted as the schools in Norway failing to offer all students equal education, and that we to a large extent contribute towards social reproduction than social mobility. Boys and girls themselves express that they have an equally inclusive learning environment, and they are equally satis­fied with their education. But in the contact teachers’ assessment of their students there are considerable gender differen­ces. Here, girls are rated better in social competence, motivation and effort, and academic achievement. There is also variation in gender differences between regions – largest in Glåmdalen and smallest in Hedmarken. In the analyses we have also investigated differences and similarities between small and large schools. These analyses show that school size is not a particularly significant factor for school quality. It is not the case that students in small schools and classes experience a more inclusive learning environment or have a better learning outcome than students in large schools in Hedmark. International research shows that schools with good results often have a strong collective culture where the teachers collaborate closely. In this area there are variations in Hedmark, and the collaboration between teachers about their teaching and students has scope for further development. There appears to be a need for stronger professional learning communities of teachers and school leaders in the county. This is also a core focus area for Kultur for Læring. In conjunction with this, we also find that many school leaders to a greater extent should prioritize teacher competence development and what we often call pedagogical leadership. There are also rather large variations in how municipalities exercise their school ownership. Some municipalities in Hedmark appear to exercise an active and supportive development of their schools, while other municipalities seem to take a more hands-off approach. This can make it difficult for the school leader since the support they need out in their schools and the expectations they rely on, are not sufficiently clear.nb_NO
dc.description.sponsorshipFylkesmannen i Hedmark og Norges forskningsrådnb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherHøgskolen i Innlandetnb_NO
dc.relation.ispartofseriesOppdragsrapport;6/2018
dc.subjectskoleutviklingnb_NO
dc.subjectlæringsmiljønb_NO
dc.titleKultur for læring i skolen: Hedmark: Rapport fra kartleggingsundersøkelsen T1nb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280nb_NO
dc.source.pagenumber223nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel