Mellomspråk og digitale verktøy. En kvalitativ og komparativ kasusstudie av mellomspråkstekster skrevet med og uten korrekturverktøy.

Abstract

Norsk: I denne studien vil det undersøkes hva digitalisering og stadig smartere språkverktøy kan ha å si for et mellomspråk. På grunn av egne observasjoner av kontekstuelt malplasserte ord i mellomspråksstekster, skrevet i skriveprogram med korrekturmuligheter, ønsket jeg å se på hvilke funn man kunne gjøre ved å se nærmere på digitale tekster skrevet av andrespråksinnlærere. For å undersøke dette er ortografiske-, morfologiske- og semantiske avvik i innsamlede tekster undersøkt kvalitativt. Helt konkret er studien basert på et datamateriale bestående av 34 mellomspråkstekster, der halvparten er skrevet med digital korrigeringsmuligheter og halvparten uten. Tekstene er skrevet av elever i videregående opplæring som har norsk som sitt andrespråk og følger læreplanen for elever med minoritetsspråk. Elevenes språk er her blitt analysert på to dybdenivåer. Ord og avvik er først skjematisk registrert med tall, før det er gjort en nærlesning av et utvalg av tekstene. Tekstene som er analysert på et mer detaljert plan, er de som ble vurdert til å være spesielt relevante for studien. I den skjematiske analysen ble det tydelig at antall ortografiske avvik ble redusert da elevene hadde korrekturverktøy tilgjengelig. Noe annet så også ut til å gjelde i flere av tekstsettene: flere av språkinnlærerne hadde betraktelig flere semantiske avvik i teksten skrevet med språkverktøy enn den uten. I studien finner jeg at én type avvik ble redusert, mens en annen type ble mer frekvent ved bruk av digitale språkverktøy. Jeg vil likevel argumentere for at verktøyet er svært nyttig for minoritetsspråklige elever i innlærerfasen. Selv om dette er en liten og kvalitativ studie som ikke prøver å si noe om det universelle, ser man av analyseresultatene at det er sannsynlige forskjeller mellom tekstene. Sett i sammenheng med resultatene og hva elevene ikke får hjelp til i skriveprogram, diskuterer jeg også kort hvordan moderne språkundervisning kan tilpasses dette. Det kan se ut som om elevene behøver mer digital opplæring og at flere bruker en fonologisk strategi i skrivingen. Med utgangspunkt i det sistnevnte kan det tenkes at elever hadde hatt godt utbytte av arbeid med uttale, lydanalyse og å lage ortografiske hypoteser basert på dette.

English: This study wishes to show what digitalization and increasingly clever language tools can affect an interlanguage. Because of my own observations of contextual word confusion in interlanguage texts written with correctional possibilities, I wanted to look at what one could find by looking into digital texts written by second language acquisition students. To explore this, orthographic, morphological and semantic errors in collected texts are examined qualitatively. More specifically is the study based on data consisting of 17 interlanguage texts, where half is written with digital correctional opportunities, while the other half is written without any. The texts are written by high school students that has Norwegian as their second language and is following the curriculum for students with minority languages. The students languages has been analysed on two different levels. All words and errors are first schematically registered with numbers, before a selection of the texts are close read. The texts that has been analysed on a more detailed level, is the ones that was considered especially relevant for the study. The schematically analysis showed that the number of orthographically errors was reduced when the students had correctional tools available. Something else also appeared to be happening in the texts: some of the language learners had several more semantic errors in the text written with language tools than the one without tools. In this study I find that one type of error was reduced, while another one became more frequent with the use of digital language tools. Nevertheless, I argue that the tools are very useful for students with minority languages in the learning process. Even though this is a small and qualitative study which does not aim to say something about the universal, one can tell from the results that it is probable differences between the texts. Seen in context with the results and what the writing program does not help the students with, I also briefly discuss how modern language teaching could adjust to this. It looks as though the students need more digital training and that several uses a phonological strategy in their writing. Considering this, it could be likely that students would have had advantage of practising pronunciation, speech analysis and to make orthographical hypothesis based on this.