Inkludering av elever med spesielle behov på en spesialpedagogisk avdeling : En kvalitativ intervjuundersøkelse

Abstract

Målet med denne studien er å se hva spesialpedagoger ansatt på en spesialpedagogisk avdeling legger i inkluderingsbegrepet og hvordan inkludering gjennomføres i praksis. Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 viser det seg at flere elever mottar spesialundervisning i segregerte grupper og klasser (Nordahl & Hausstätter, 2009). Det er derfor interessant å se inkludering opp mot egne spesialpedagogiske avdelinger. Problemstilling er: «Hvordan forstår og praktiserer spesialpedagoger på en spesialpedagogisk avdeling inkluderingsbegrepet?» Den innhentede empirien baserer seg på tre kvalitative intervjuer. Min fortolkning er basert på informantenes egne forforståelser av ulike temaer. Det ble benyttet et delvis strukturert intervju til innhenting av empiri, på den måten kan man stille spørsmålene i vilkårlig rekkefølge, slik at det blir en naturlig samtale. Funn i studien viser at spesialpedagogene mener inkludering handler om å være en del av et fellesskap inne på avdelingen, hvor både det faglige og sosiale utvikles. Et god samarbeid mellom ulike instanser både internt og eksternt kan påvirke elevenes læringsutbytte, ved at de får den hjelpen og støtte de trenger. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er preget av en gjensidig tillit, og spesialpedagogene mener dette samarbeidet er noe varierende. Inkludering kan ses i sammenheng med andre forhold i læringsmiljøet. Motivasjon, mestring og selvbilde påvirker hverandre, da selvbildet og den forventningen eleven har om mestring påvirker elevens motivasjon. Både indre og ytre motivasjon benyttes. Relasjonsbygging står og sentralt for læring, hvor det er viktig at elevene blir anerkjent av spesialpedagogen. Spesialpedagogene mener relasjonsbygging elevene i mellom er svært vanskelig. Elevene får medvirke i varierende grad, basert på deres vansker.