Hva kjennetegner tilrettelagte klasser/ grupper på den videregående skole i dag?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2568044Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Bakgrunn til valget i denne studien er relatert til min jobb som sos- og spesialpedagogisk rådgiver i den videregående skole. Gjennom mitt virke i det spesialpedagogiske arbeidsfeltet ser jeg at disse tilbudene skiller seg ut, også fra skole til skole. Disse avdelingene er stadig i søkelyset, og trues med å legges ned. Med materialet fra denne studien håper jeg at saken belyses fra et annet ståsted enn tidligere, og kan ha en påvirkning på de videre politiske føringer som gis. I de siste årene har en intens debatt foregått rundt formen på spesialundervisningen. I dagens skole sier lovverket at elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen har rett til spesialundervisning etter § 5 i opplæringsloven. Det er mange som har stilt kritiske spørsmål ved verdien av slik undervisning, allikevel har Stortinget valgt å beholde denne lovhjemmelen. Det presiseres uansett i flere dokumenter at det på lengre sikt skal være færre elever enn i dag som mottar spesialundervisning, og et mer kritisk blikk på praktiseringen av retten (Dalen 2013). Mye av kritikken som er rettet mot spesialundervisningen er i hovedsak rettet mot elevenes behov, og før slik hjelp iverksettes skal grundig diagnostisering av det individuelle behovet være foretatt.
Denne studien ser på kjennetegn ved tilrettelagt avdeling og spør kritisk hvorfor dette tilbudet skal opprettholdes i fremtiden. Forskningen studerer tre ulike videregående skoler som tilbyr individuell opplæring med tilrettelagt avdeling. Både gruppeintervju og spørreundersøkelse med åpne svar (triangulær studie) er brukt for å samle inn rådata for å tolke og finne svar på problemstillingen. Innsamlet data fra gruppeintervjuet ble tatt opp med lydopptaker og senere transkribert for å sørge for minst mulig tap av data. Spørreundersøkelsen ble samlet inn og svarene ble kategorisert for å kunne lage enkel statistikk ved bruk av Excel. Tabellene gjør det lettere å analysere data samtidig som det gir en god forståelse til leseren.
Materialet fra undesøkelsen viser at elevene ved tilrettelagt avdeling sliter mer psykisk enn før. Dette er nå den største andelen av elever som får individuell oppfølging i disse avdelingene. Tidligere var de fleste elevene der på grunn av utagerende oppførsel. I tillegg har elvene mindre teoretisk og praktisk grunnlag og trenger mer veiledning enn før. Resultatene viser også at lærerne ved tilrettelagt avdeling har mer spesialisert utdanning enn tidligere (Fylling og Handegår, 2009). De har også bred erfaring fra yrkeslivet som er sentralt med tanke på å få elevene forberedt på yrkeslivet. Undersøkelsen viser at det er vesentlig å opprettholde et tilbud med tilrettelagt avdeling ved videregående skoler i Norge. Dette er på grunn av at disse elevene ikke hadde klart å gjennomføre videregående på ordinært løp. Samtlige informanter i studien svarer at disse eleven ikke ville gjennomført videregående om ikke dette tilbudet er tilgjengelig. Disse elevene ville dermed falle ut og bli en kostnadsbyrde for samfunnet. Politikere og leder ved skoler i Norge bør dermed få mer informasjon om viktigheten rundt å opprettholde dette tilbudet i videregående skoler i Norge.