Begrepsforståelse i begynneropplæringen i naturfag

Abstract

Norsk: Mange elever sliter i naturfag og blir hengende etter. Dette gjelder særlig minoritetselever som har utfordringer med det språklige. Økt fokus på elevers prestasjoner har ført til at språklig opplæring vektlegges fra første stund for å styrke elevenes kompetanse og ferdigheter. I naturfag møter elevene et komplekst språk med mange fagspesifikke begreper. Det er avgjørende for elevenes forståelse av faget, at de lærer seg de naturfaglige begrepene. Dette gjelder alle elever, men for våre tospråklige elever er det kanskje særlig vanskelig. Denne masteroppgaven undersøker begrepsforståelsen hos fem utvalgte elever på 1.trinn knyttet til et undervisningsopplegg fra Forskerføtter og leserøtter. Det er to polske elever og tre norske elever. Problemstillingen er som følger: Hvilken forståelse sitter elevene på 1.trinn igjen med etter undervisningsopplegget «Utforske blandinger»? Er det noen forskjell i læringsutbyttet hos tospråklige og norske elever? Svar på problemstillingen kan bidra til å se om det er riktig å introdusere naturvitenskapelige begreper allerede fra 1.trinn. Undersøkelsen er gjennomført som en kvalitativ studie med observasjon, gjennomføring av undervisningsøkter og elevintervjuer før og etter undervisningsopplegget. Datamaterialet som ble samlet inn er analysert ved hjelp av et teoretisk rammeverk for begrepsforståelse (Bravo, Cervetti, Hiebert & Pearson, 2008). Elevenes forståelse av ti utvalgte begreper har blitt kategorisert ut fra dette rammeverket. Resultatene viser at elevene i denne undersøkelsen ligger relativt lavt i begrepsforståelsen av de fleste begrepene, men at man kan se at det er en utvikling fra før og etter at undervisningen er gjennomført. Resultatene viser også at de polske elevene som deltok, skårer litt lavere enn sine norske medelever. Undersøkelsen gir resultater som viser at de beveger seg fra lav mot passiv begrepsforståelse, i noen grad også aktiv begrepsforståelse. Det kan derfor tyde på at det er hensiktsmessig med begrepsbygging fra begynnelsen av, og at det er særlig viktig med tanke på de tospråklige elevene. Resultatene viser også at det er viktig at begrepene blir benyttet i ulike sammenhenger for at elevene lettere kan erverve seg forståelse.

English: Many pupils struggle with the subject of natural science. Especially pupils of minority background struggle with linguistic challenges. A raised focus on the pupils achievements have led to more emphasis on initial language learning to improve the pupil’s competence and skills. In natural science, the pupils face a complex vocabulary with a lot of subject specific terms. In order to secure the pupil’s understanding of the subject, it is crucial for them to understand the scientific terms. This regards all pupils, but for our bilingual pupils it might be particularly difficult. This master thesis investigates concept formation with five chosen pupils in the first grade in relation to the teaching plans from Forskerføtter og leserøtter. Two of the pupils are of Polish decent and three of the pupils are Norwegian. The thesis reads: What understanding do the pupils in first grade possess after completing the teaching plan “Utforske blandinger” (“Exploring compositions”)? Are there any differences in learning outcome between bilingual pupils and Norwegian pupils? The answer to this thesis can contribute to our understanding whether it is right to introduce natural science terms already in first grade. This survey implements qualitative research, including observation, by carrying out teaching plans and by interviewing pupils both before and after the teaching plans were executed. The data material that was gathered is also analyzed using a theoretical framework for conceptual understanding (Bravo et al., 2008). The pupils’ understanding of ten chosen terms has been categorized based on this framework. The results show that the pupils in this research scores relatively low in their conceptual understanding with most of the terms, but that it is possible to see progression from before and after the teaching plans were executed. The results show us that the Polish pupils that participated scores somewhat lower than their fellow Norwegian pupils. The study shows results that provide evidence of progress from low towards a passive understanding of terms, and to some degree also towards an active understanding of terms. Therefore, it may imply that concept formation from the beginning is expedient, and that it is especially important regarding bilingual pupils. The results also show that it is important that the terms are applied in different contexts in order for the pupils to acquire the knowledge.