Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHanssen, Trine
dc.date.accessioned2018-10-26T12:22:16Z
dc.date.available2018-10-26T12:22:16Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2569793
dc.descriptionMastergradsoppgave i realfagenes didaktikk, Høgskolen i Innlandet, 2018.nb_NO
dc.description.abstractNorsk: Denne masteroppgaven er et kvalitativt studie som handler om hvordan man kan skape lærbare situasjoner gjennom dialoger i utforskende naturfagundervisning. I tillegg studerer jeg hvilke faser av utforskningen læreren vektlegger og hvordan utforskende naturfagundervisning kan fremme elevenes læring i naturfag. Jeg deltok som en ikkedeltakende observatør i to naturfagsøkter i en 5.klasse. Læringsmålet for undervisningen var om naturvitenskapens prosessaspekter, ved at elevene skulle gjennomføre et naturfagsforsøk hvor de skulle lage egne hypoteser, beskrive hva de observerte, notere resultater og lage konklusjoner. Datamaterialet består av lydopptak av dialogene som oppstod mellom lærer og elev underveis i undervisningen, samt mine observasjonsnotater. I analysen av datamaterialet benytter jeg meg av tre sett med kategorier, hvor det første baserer seg på de utforskende fasene til Ødegaard, Haug, Mork og Sørvik (2015). De to siste kategoriene er begge identiske med Mortimer og Scott (2003), der det ene tar utgangspunkt i deres verktøy for å identifisere interaksjonsmønsteret IRE og IRF i dialogene, og det andre i deres modell for å kartlegge de ulike kommunikasjonsmåter i undervisningen på. Flere studier hevder at utforskende arbeidsmåter kan være et positivt bidrag i naturfagundervisningen som en metode for å fremme hvordan forskere arbeider på. Forskning tyder på at dersom læreren legger opp til utforskende arbeidsmåter med innlagte diskusjonsaktiviteter, kan arbeidsmåten også bidra til å øke elevenes konseptuelle forståelse om naturvitenskapelige fenomener. På den annen side viser forskning at utforskende arbeidsmåter i stor grad blir brukt til å skape variasjoner i undervisningen framfor å fokusere på å koble teori med empiri. I kontrast til studier som dokumenterer at det blir brukt minst tid på de fasene som inneholder diskusjon og kommunikasjon, viser resultatene fra mitt forskningsprosjekt at læreren bruker mest tid på kommunikasjonsfasen. Dette behøver nødvendigvis ikke å si noe om kvaliteten på den utforskende undervisningen, eller hvorvidt dialogene bidrar til å styrke elevenes læring.nb_NO
dc.description.abstractEnglish: This master thesis is a qualitative study about how to create learnable moments through dialogues in inquiry science education. I am also studying which phases of inquiry the teacher emphasizes and how inquiry-based science can contribute the students learning in science education. I participated as a non-participate observer in two science classes in fifth grade. The learning objective for teaching was about the process aspect of natural sciences, in that the students would conduct a science experiment where they would make their own hypotheses, describe what they observed, record results and make conclusions. The data material I have collected is sound recordings of dialogs between the teacher and student, as well as my own notes from the observations. In the analysis of the data material, I use three sets of categories, where the first is based on the inquiry phases by Ødegaard, Haug, Mork and Sørvik (2015). The other two categories are both identical by Mortimer and Scott (2003), the first is based on their tools to identify the interaction pattern of IRE and IRF in dialogues, and the other on their model to chart different communicative approaches in the classroom. Several studies claim that inquiry-based science can be a positive influence in the classroom as a method to indorse how scientists are working. Research suggest that if the teacher plan an inquiry-based science education with the possibility to have discussions, the approach can contribute to the students conceptual understanding about the scientific phenomena. Then again, the research is suggesting that inquiry-based science education can create variations in the classroom rather than focusing on linking theory with empiricism. Contrary to studies which claims that the phases containing discussion and communication is the ones being less used, the results from my research shows that the teacher emphasize the phase of communication. This will not necessarily indicate the quality of the inquiry teaching, or whether the dialogues help to strengthen the students learning.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectMREALnb_NO
dc.subjectnaturfagnb_NO
dc.subjectundervisningnb_NO
dc.titleDialogen mellom lærer og elev i utforskende naturfagnb_NO
dc.title.alternativeThe dialogue between teacher and student in inquiry sciencenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Matematikk og Naturvitenskap: 400nb_NO
dc.source.pagenumber92nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel