Fra utenforskap til inkludering: Tidligere rusavhengige sine erfaringer med å delta i ordinære fritidsaktiviteter: Et kvalitativt studie
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2570410Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSammendrag
Norsk sammendrag
Bakgrunn: Utenforskap medfører store individuelle så vel som samfunnsmessige kostnader. Rus- og psykiske helseplager oppgis som noen av de største årsakene til utenforskap. Utfordringen er hvordan man kan inkludere de som har svake sosiale nettverk og mobilisere deres ressurser. Bakgrunnen for oppgaven er et fritidsprosjekt i egen organisasjon i perioden 2014-2016. Målsettingen til prosjektet var å prøve ut i hvilken grad personer med rusbakgrunn kunne dra nytte av å delta i ordinære fritidsaktiviteter.
Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om tidligere rusavhengige sine erfaringer med å delta i ordinære fritidsaktiviteter. Hva mener de fremmer og hemmer deltagelse.
Metode: Det vitenskapsteoretiske grunnlaget er en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Studien har et kvalitativt, eksplorativt og deskriptivt design. Fokusgruppeintervju ble valgt for å nå informantenes erfaringer. Oppgaven baserer seg på data fra intervjuer med 7 tidligere rusavhengige som deltok i fritidsprosjektet. Dataene er analysert ved bruk av Malterud sin systematiske tekstkondensering.
Resultat: Resultatene i denne studien viser at informantene hadde flere felles erfaringer med å delta i ordinære fritidsaktiviteter. Disse erfaringene handlet om identitet og selvbilde, at bedring fra rusmiddelmisbruk tar tid, betydningsfulle relasjoner og veien mot mestring.
Konklusjon: Det å ha et rusproblem er sammensatt. Tilbakefall i rehabiliteringsprosessen er vanlig. Erfaringene viser at det å få lov å bruke tid, at aktivitetene er varierte og tilrettelagte og at en har tilpasset sosial støtte, er faktorer som ser ut til å ha spesielt stor betydning, og er med på å fremme deltagelse i ordinære fritidsaktiviteter. Fravær av dette vil virke hemmende når selvbildet er dårlig og selvstigmatiseringen sterk. Skal man legge opp til aktiviteter til denne målgruppa er det derfor viktig at aktiviteten må være av en viss varighet. Det å ha en ansatt som følger en tett, kan være av avgjørende betydning, men det kan også være andre som har erfart rusproblematikk. Dette er uvurdelige støttepersoner. Det er viktig å tilby aktiviteter som gir mulighet til å oppleve mestring. Identitetsendring står fram som kanskje noe av det aller mest sentrale i bedring fra rusmiddelmisbruk. Det å ha arenaer der man kan treffe ‘alminnelige andre’ er sentralt i identitetsarbeidet. English abstract
Background: Social exclusion causes great individual as well as societal costs. Substance abuse- and mental health problems are some of the most important causes behind social exclusion. The challenge is how to include those who have weak nettworks and mobilize their resources. The background for this study is a leisure project we carried through in the organization where I work, in the period 2014-2016. The aim of the project was to investigate if former addicts could benefit from participating in regular leisure activities.
Purpose: The purpose of the study is to gain increased knowledge of former addicts' experiences of participating in regular leisure activities. What do they think can promote or inhibit participation.
Methods: The study is anchored in a phenomenological hermeneutical philosophy of science. It has a qualitative, exploratory and descriptive design. Focus group interviews were chosen in order to get insight into the informants' experiences. The assignment is based on data from interviews with 7 former addicts who participated in the leisure project. The data is analyzed using Malterud's systematic text condensation.
Results: The results of this study shows that the informants had several experiences in common from participation in regular leisure activities. These experiences were about identity and self-image, that recovery from substance abuse takes time, significant relationships and way of coping.
Conclusion: Having a substance abuse problem is a complex matter. Relapse in the rehabilitation process is well known. Experience shows that being allowed to spend time, having variated and well organized activities and adequate and individualized social support seem to be of particular importance, as well as being encouraged to take part in regular leisure activities. The absence of these factors will inhibit participation when self-image is poor and self-stigmatization is strong. Offering activities to this target group, indicate that the activities should be of a certain duration. Having an employee who is following the participants closely can be of crucial importance, but there may also be persons who have experienced substance abuse problems themselves and therefor can offer unimaginable support. It is important to offer activities that give the opportunity to experience coping. Developing a new identity appears as perhaps the most central factor in recovery from substance abuse. Having arenas where you can meet ‘ordinary others' will be important as part of the identity work.
Beskrivelse
Master i psykisk helsearbeid, 2018