«Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!»: En studie i norsk raplyrikk

Abstract

Utgangspunktet for denne studien er en faglig ambisjon om å utforske hva nærlesninger av norsk raplyrikk kan tilby. Avhandlingas utvalg av raplyrikk er lest fra et estetisk perspektiv som setter det enkelte uttrykket i sentrum for fortolkninga samtidig som det gir blikk for tekstens samtidige bindinger til det generelle og det spesielle. Målet for etableringa av en slik leserposisjon har vært det samme som målet for avhandlingas lesninger av norsk morsmålsrap, det vil si å gi ny innsikt i raplyrikkens sammensatte, grenseoverskridende karakter.

«Når vi svinger inn på Macern gjør vi det på ordentlig!»: En studie i norsk raplyrikk plasserer seg innenfor norsk litteraturvitenskap, men det har også en fag¬didaktisk og en flerfaglig dimensjon. Etter en gjennomgang av det hiphop-teoretiske feltet skriver avhandlinga fram en estetisk leserposisjon som er fundert i Jacques Derridas forståelse av tekst og kontekst, iterabilitet og singularitet. Det som diskuteres er forståelsen av det litterære verkets «otherness, inventiveness, and singularity» (Attridge, 2004, s. 79) som grunnlag for fortolkning av utvalgte raptekster. Videre innsirkles rap som ei form for sanglyrikk med vekt på gjennomgående elementer, signifying som rapretorisk praksis, den muntlige framføringa av raplyrikken (flow) og raplåtas musikalske lydspor (beat).

Avhandlingas analysedel består av tre kapitler i en rekkefølge som gjenspeiler prosjektets teoretisk funderte påstand og analytiske innretning. Først vies rappen og dens tradisjoner oppmerksomhet, samtidig som analysene orienteres mot det som bryter med konvensjonene i lesninger av Jaa9 & OnklPs reforhandling og utvikling av ei velkjent raptrope, nemlig outlaw- og outsiderperspektivet. Den hiphopkulturelle konteksten som vektlegges her, klinger deretter med i de to neste kapitlenes analyser og tolkninger. Den første av dem er ei tematisk orientert lesning av romantiske barneideal, først og fremst hos Lars Vaular, men for sammenligningens skyld også hos Store P. I det siste analysekapitlet settes søkelyset på hendiadysiske spenningsforhold som tro og tvil, bevegelse og stillstand og det individuelle og det kollektive i «Dubbenarium» av den trønderske rapperen, Soinner. I disse eksempellesningene samt posisjonen de leses fra, ligger også arbeidets ambisjon om å bidra til inngående fagdidaktisk – og gjerne flerfaglig – litteraturarbeid, her vil det si med et samtidslitterært, sanglyrisk uttrykk.